Åtte kamper igjen og FKH er for alvor med i bunnstriden i eliteserien. Det er alvorlig.

Rykker laget ned, er det tilbake til de gode gamle dager, som iķke var så gode likevel, selv om enkelte nostalgikere mener det. For FKH og publikum nærmer dette seg krise.

Å ta så mange av de 24 poengene som det skal spilles om før sesongslutt, virker ganske så usannsynlig. Laget henger ikke sammen, og har en tendens til å gå i oppløsning på slutten av kampene.

Det har rett og slett vært pinlig å se på.

Og dette har gått som en rød tråd i de fleste kampene i år. Noe hokuspokus for å få laget til å fungere, er også vanskelig å se. Laget er ikke godt nok.

Nå er det en midlertidig trener som skal lede laget framover. Det er en formidabel oppgave for en som ikke har så stor erfaring på sidelinjen. Noen god start fikk han heller ikke. Mildt sagt.

Det viser også at det må gå an å kikke ledelsen i kortene. Kjøp og salg har gått altfor fort i klubben. Spillerne får sjelden lang tid til å bli kjent med hverandre, og enda verre: Å spille sammen.

Salg gir riktignok penger i klubbkassen, men det går ikke an å spille fotball med penger. Og kjøpene i det siste har ikke vært av det heldige slaget.

Det kan ikke være lett for moderklubbene å se FKH om dagen. Det var ikke dette de så for seg da klubben ble stiftet for 30 år siden.

FKH skulle ikke bare heve kvaliteten på Haugesundsfotballen, klubben skulle også være en god markedsfører for byen. Noe som den også har vært i flere år.

Det er den ikke lenger. Flere vil si at den er det motsatte. Det er alvorlig, ikke bare for fotballen, men også for alle som har fulgt og hatt tro på klubben..