«Kjære Gabriel» er første bok Freihow har ført i pennen. Som tidligere forlegger blant annet i Aschehoug og J.M. Stenersens forlag, vet han å uttrykke seg skriftlig. Oversettelser har han også gjort mye av.
– Hvorfor har du skrevet «Kjære Gabriel?»
– Når man har et barn som er såpass annerledes, setter det i gang mange spørsmål om hvorfor barnet er som det er, og om egne reaksjoner. For meg var det naturlig å bearbeide dette skriftelig.

Går på vanlig skole

Freihow, kona Henni og familien har de siste ti årene bodd på Karmøy. Lenge ukependlet han til Oslo. Nå er han ansvarlig for oversatt litteratur i Dinamo Forlag og har base hjemme på Torvastad. Med usikt mot sjøen.
Sjø, svaberg og vind er en viktig del av omgivelsene forfatteren og sønnen beveger seg i.
– Å ikke inkludere dette landskapet i en samtale med Gabriel, ville vært rart.
Gabriel er i dag ti år og går på en vanlig skole der han har en spesialassistent. Diagnosen hans er atypisk autisme og AD/HD. En autist har vanskeligheter med å delta i sosiale samspill, og har en mangelfull evne til å forstå hva de andre sier og gjør og hvorfor.
– Det store skillet går mellom de autister som har og ikke har språk. Gabriel har et velutviklet språk. Det språklige uttrykket er en vesentlig del av måten han strukturerer og ordner verden på. Han har et ualminnelig stort behov for at verden skal være begripelig og henge logisk sammen.

I brevform

– Kommer han noen gang til å lese boka?
– Jeg håper det, men jeg kan ikke vite. Jeg har ikke bare forsøkt å skildre Gabriel. Like mye er boka en samtale med ham og med meg selv for å prøve å forstå.
Freihow innrømmer at det har vært vanskelig å skrive om disse nære tingene der hele familien blir trukket inn. Han ville finne et språk som var ærlig, oppriktig og nært nok og samtidig ikke utleverende. Brevformen ble derfor valgt og stilen er litterær.
– Jeg har glede av å lage gode setninger. Man skylder sin leser å gjøre det.

Oppriktig og fryktløs

Autisme. En gåtefull lidelse. Sorgen rundt det å ha et annerledes barn.
– Er «Kjære Gabriel» skrevet for å gi deg selv og andre trøst?
– Jeg har lært mer om meg selv og om hvordan vi er av å skrive en slik bok. Mer lærerikt enn trøst har det vært. På et visst nivå fins det ingen trøst. Du må forsone deg med at slik er det, sier forfatteren.
Gabriel kan ikke forstille seg selv, eller spille disse sosiale spillene som vi andre holder på med. Han sier ting rett ut. Ærlig, oppriktig, kjærlig og fryktløs er ord Freihow bruker om sønnen. «Jeg vil ikke forandre meg. Jeg vil være sånn som jeg ble skapt,» er ord Gabriel selv har sagt. 10-åringen har selvinnsikt om at han er annerledes.
– Er du spent på mottakelsen av boka?
– Dette er min første ordentlige bok. Jeg er spent for min egen del, men også fordi det nesten er som å utgi sin egen sønn.
truls.horvei@haugesunds-avis.no
På Karmøy: – Når du har et barn som er annerledes, setter det i gang mange spørsmål, sier forfatteren av boka «Kjære Gabriel».
Halfdan W. Freihow, forfatter