Byens store malere

Geirmund Ihle ved en byste av Ole Frøvig. Ved siden av ham henger en Frøvig-studie fra Roma.

Geirmund Ihle ved en byste av Ole Frøvig. Ved siden av ham henger en Frøvig-studie fra Roma.

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Geirmund Ihle mener vi trenger å bli minnet om Haugesunds tre store kunstnere; Fredrik Kolstø, Eivind Nielsen og Ole Frøvig.

DEL

HAUGESUND:– De tre malerne ble født i denne byen og tilhørte forskjellige klasser, forteller Ihle.

Vi har tatt ham med opp i Melingbyggets andre etasje i Haugesund Billedgalleri. Han skal snart holde foredrag om de tre naturalistene. Siden august har det her hengt sentrale bilder av Kolstø, Nielsen og Frøvig. Kjente verk for mange øyne, og noen som er lånt fra Rådhuset.

– Disse kunstnerne var utrolig reiselystne. Kolstø-maleriet heter "Fra Capri" (fra 1886), mens Frøvig har laget denne "Gatestudie i Rom" i 1924, sier Ihle, som har skrevet kunstbiografier om Kolstø og Frøvig.

Religiøse Frøvig

Frøvig var dypt religiøs, og ble aldri observert på de parisiske fortausrestaurantene. Men det fins en kvinneakt fra hans studietid hos Krøyer i København. Den ble solgt unna.

– Ole Frøvig var fra enkle kår. De dypt religiøse foreldrene preget livet hans. Moren sin malte han i mange versjoner, og alltid sittende. Og på dette motivet; poteter, sild og flatbrød, ren sosialrealisme.

Ihle er en engasjert foredragsholder og viser malerier, tegninger og fotografier fra gamle Haugesund for 30-40 personer i Billedgalleriet.

Alle de tre kunstnerne vokste opp i Strandgaten. Kolstø ble født i 1860, Nielsen i 1864 og Frøvig i 1877. Kolstø og Nielsen gikk begge på det kjente akademiet i München i 1880-årene.

– Kolstø var kjøpmannssønn. Han sa selv at det første han tegnet var utsikten fra vinduet over havnen. I sin første ungdom var han interessert i fisket og fiskerlivet. Blant annet bodde han på Geitung på Bømlo i tre år, forteller Ihle.

Kolstø og Hardanger

Fant Kolstø et motiv han likte brukte han det gjerne i en ny setting. En forkjærlighet hadde han for Hardanger og ble kjent med Edvard Grieg, en annen hardangerelsker.

– Fredrik Kolstø skrev dagbøker og førte en god penn. Men det er patetisk å lese om hans ensomhet og sykdom etter at kona døde i 1934. Selv døde han i april 1945. En svensk avis skrev da at han var den siste norske maleren fra 1870-generasjonen.

Ihle beskriver Eivind Nielsen som en av våre store tegnebegavelser. Han var flink å tegne barn. Som illustratør av "Norsk billedbok for børn" fra 1888 nådde han langt.

– Nielsen var en avholdt lærer på Den kongelige tegneskolen, det som senere ble Statens kunsthåndverkskole. Men han kunne også male.

Ihle viser fram et maleri av en kvinne i naturskjønne omgivelser: Godt malt, et lykketreff av et bilde.

Gallerileder ved Haugesund Billedgalleri, Grethe Lunde Øvrebø prøver hele tiden å nymontere de faste bildene i samlingen.

– Vi har invitert Geirmund Ihle for å gjøre noe ekstra ut av denne utstillingen, sier hun.

truls. horvei[AT]haugesunds-avis.no

Artikkeltags