Karl Ove Knausgård
«Min kamp 2»
Oktober 2009
563 sider
BOK: Karl Ove Knausgårds kontroversielle bokprosjekt bretter seg ut som en enda skarpere analyse av eget liv i andre bind.
En litterær innramming av livet. Nådeløst selvkritisk. Privat og personlig, men uten klam og navlebeskuende narsissisme. For vi befinner oss langt unna de selvbiografiske ettermælestreberne. Fjernt fra jeg-dyrkende erindringsporteføljer.
Knausgård tar et steg til side i eget liv. Spør seg, og oss andre, hva i all verden er det tilværelsen egentlig handler om? Hva fyller vi livet med? Hvor finner vi mening? Hva er mening, og hva gjør vi med den?
Går det i lykke? Hos Knausgård viser den seg som små glimt, gjerne når han minst aner det, og gjør livet utholdelig. Men hva med resten?
Knausgårds hovedfelt er den store, vanskelig beskrivbare massen som kalles tilværelse. Full av plikter, forventninger, lengsler, ambisjoner og lyster.
Knausgård leter og finner noe mens han går mer eller mindre behagelig til verks i sine egne spor. Derfra trekker han linjer til generelle problemstillinger.
Analysene ligger åpne for alle som vil åpne øynene og tør å speile sitt eget liv i dette skjæret av realisme. Småbarnsfase. Familieliv. Mas. Krangel. Tvil. Arbeidspress. Pliktløp og livsglede.
Mest sannsynlig har de rett, de som kaller dette stor litteratur. For bruken av språk, utilslørte stil, direkte form og kompromissløst forløp ligger flere hakk over det meste du har kunnet lese på norsk dette tiåret. Men særlig fordi Knausgård bryter med svermerisk jåleri og har blikket fast rettet mot en rå eksistensialisme.
Viktigere og større flater for litterære dykk finnes ikke.
Anmeldt av Arnstein Olaisen
«Min kamp 2»
Oktober 2009
563 sider
BOK: Karl Ove Knausgårds kontroversielle bokprosjekt bretter seg ut som en enda skarpere analyse av eget liv i andre bind.
En litterær innramming av livet. Nådeløst selvkritisk. Privat og personlig, men uten klam og navlebeskuende narsissisme. For vi befinner oss langt unna de selvbiografiske ettermælestreberne. Fjernt fra jeg-dyrkende erindringsporteføljer.
Knausgård tar et steg til side i eget liv. Spør seg, og oss andre, hva i all verden er det tilværelsen egentlig handler om? Hva fyller vi livet med? Hvor finner vi mening? Hva er mening, og hva gjør vi med den?
Går det i lykke? Hos Knausgård viser den seg som små glimt, gjerne når han minst aner det, og gjør livet utholdelig. Men hva med resten?
Knausgårds hovedfelt er den store, vanskelig beskrivbare massen som kalles tilværelse. Full av plikter, forventninger, lengsler, ambisjoner og lyster.
Knausgård leter og finner noe mens han går mer eller mindre behagelig til verks i sine egne spor. Derfra trekker han linjer til generelle problemstillinger.
Analysene ligger åpne for alle som vil åpne øynene og tør å speile sitt eget liv i dette skjæret av realisme. Småbarnsfase. Familieliv. Mas. Krangel. Tvil. Arbeidspress. Pliktløp og livsglede.
Mest sannsynlig har de rett, de som kaller dette stor litteratur. For bruken av språk, utilslørte stil, direkte form og kompromissløst forløp ligger flere hakk over det meste du har kunnet lese på norsk dette tiåret. Men særlig fordi Knausgård bryter med svermerisk jåleri og har blikket fast rettet mot en rå eksistensialisme.
Viktigere og større flater for litterære dykk finnes ikke.
Anmeldt av Arnstein Olaisen