Terningkast 4: Velklingende og akustisk jazzpop

DEBUTPLATE: «On a String» med Benedikte Kyvik.

DEBUTPLATE: «On a String» med Benedikte Kyvik.

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Full tilgang: H-avis+, eavis og Rix – 5 kr for 5 uker

«On a String»

Benedikte Kyvik

Benedikte Kyvik er en velskolert sanger som er utdannet innen jazzvokal i Oslo. Hun har solide røtter plantet i Haugesund, har bodd i Stavanger og holder nå til i hovedstaden. Sist sett i hjembyen under Kulturnatt.

«On A String» heter debutalbumet hennes som kom i oktober og den er verd å lytte til. Kyvik befinner seg i grenselandet mellom jazz, folk, soul og pop, et sted der mang en vokalist befinner seg.

Hennes styrke er stemmen. Den er karakteristisk og tydelig. Jazzete, inderlig og kan til tider minne om Kate Bush sin, særlig i «French Waltz», uten at det er noe negativt.

Albumet åpner med «Who When What and How». Hennes gode musikalske hjelper er franskmannen Stéphane Détrez, som spiller de fleste instrumentene og er albumets produsent. Han skaper et luftig lydbilde av akustiske instrumenter.

«Everybody Hurts» er en mer interessant låt. R.E.M.-klassikeren har fått en annen rytme. Banjospilling. Annerledes enn originalen, og det bør være et mål. Fin tolkning.

Jeg har også sans for «I Kissed a Girl», en fornøyelig Katy Perry-låt.

Derimot er «Talk to Me» temmelig enerverende å høre på. Kyvik gjentar «Talk to Me» 50–60 ganger (jeg har talt). Her kunne hun ha begrenset seg.

Andre låter på albumet er velklingende slik som «Evening Song». Her er mye bruk av gitar, banjo og piano, av og til kommer det inn blåsere.

«On a String» er en hederlig debutplate. Mye godt vokalarbeid, men ikke alle låtene fenger like mye.

Anmeldt av Truls Horvei, journalist

Hennes styrke er stemmen. Den er karakteristisk og tydelig.

Artikkeltags