Se hvordan Byheiene har forandret seg

RAMSDALEN: Bildet viser en skoleklasse som er klare for planting i Ramsdalen. Hytta er lektor Sverre Malmins hytte i Ramsdalen. Lærer John A. Døsseland står i døråpningen. Bildet er antakelig tatt i 1901, da den første plantingen ble gjort i Ramsdalen. ALLE FOTO: KARMSUND FOLKEMUSEUM

RAMSDALEN: Bildet viser en skoleklasse som er klare for planting i Ramsdalen. Hytta er lektor Sverre Malmins hytte i Ramsdalen. Lærer John A. Døsseland står i døråpningen. Bildet er antakelig tatt i 1901, da den første plantingen ble gjort i Ramsdalen. ALLE FOTO: KARMSUND FOLKEMUSEUM

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Friluftslivet og skogsaken er tett sammenvevd i Haugesund. Da Byheiene ble attraktive for byfolket i Haugesund på slutten av 1800-tallet, begynte samtidig en storstilt skogplanting.

DEL

HAUGESUND: Utmarka og beitelandskapet ble et sted for rekreasjon, turer og sosialt samvær, og gjennom skogplanting ble landskapet gradvis formet etter den tidens idealer.

Helt fram til 1880-årene var lyngheia den dominerende vegetasjonen i vårt distrikt. Mange hundre år med hogst, beite og lyngbrenning hadde satt sitt preg på kystlandskapet.

Furuskogene på Vestlandet forsvant nesten helt på 1600-tallet, som en følge av trelasteksporten til Skottland, England og Holland.

Mangelen på skog i kyst- og fjordstrøk ble enda mer påtrengende utover mot slutten av 1800-tallet, drevet fram av en sterk folkeøkning, hard beitebruk og intensiv hogst. Det ga utsalg i et voksende ønske om vern av skog og skogreisning.

Samtidig ble friluftsliv som et begrep i dagens forstand en viktig del av den borgerlige kulturen. Inspirert av den europeiske romantikken, ble turer i skogen og på fjellet vanlige i overklassen.

Fjellet hadde en høy status, men skogene i bynære områder kom også til å spille en viktig rolle. At skogen var et viktig utfartsmål for haugesunderne, ble tydelig fra 1880-90-årene. Da begynte mange å dra av gårde på lengre turer til fots eller med hest og vogn østover til Førdesfjorden og Grinde, eller nordover til Nora-Våge i Sveio – til steder der det vokste litt skog.

Initiativet til å få i gang skogplanting i bynære områder kom fra Nicolai E. Krogh, forstassistent i Vestlandske Forstmesterdistrikt.

EIVINDSVATNET: Skolebarn og lærere på utflukt ved sørenden av Eivindsvatnet. I bakgrunnen neset som går ut på sørsiden av vannet – der «Lionsløypa» starter i dag. Bildet er sannsynligvis tatt rundt 1900. Kanskje var disse skolebarna noen av de første som plantet skog ved Eivindsvatnet? ALLE FOTO: KARMSUND FOLKEMUSEUM

EIVINDSVATNET: Skolebarn og lærere på utflukt ved sørenden av Eivindsvatnet. I bakgrunnen neset som går ut på sørsiden av vannet – der «Lionsløypa» starter i dag. Bildet er sannsynligvis tatt rundt 1900. Kanskje var disse skolebarna noen av de første som plantet skog ved Eivindsvatnet? ALLE FOTO: KARMSUND FOLKEMUSEUM

Han oppholdt seg i Haugesund i juni 1882, og sammen med sak- fører Chr. Voss fikk han i stand et offentlig møte den 6. juni, hvor «Haugesund og Omegn Træplantningsselskab» ble stiftet. Dette var det første organiserte tiltaket i distriktet med bare det ene formål å plante skog.

Den første store oppgaven var å finne et passende plantefelt. I 1883 kjøpte selskapet et stykke av Gards utmark, som lå mellom Skeisvatnet og Røyrvatnet. Det gamle navnet på området var «Sveo», men det fikk nå navnet «Haraldsvang».

Selskapet plantet allerede samme år 4.000 trær på øst- og sørsiden av Haraldsvang. Året etter ble det plantet 9.000 norsk furu, 6.000 buskfuru, 2.000 kvitgran, 1.000 bjørk, 1.000 edelgran og 1.000 older.

I 1885 ble det videre plantet 5.600 norsk furu og buskfuru. Den første store planteperioden i Haraldsvang omfattet ca. 30.000 trær. Området ble i de kommende årene en viktig utfarts- og festplass for byens befolkning, og da Brushytta ble satt opp i 1897 i «norsk naturstil» ble Haraldsvang et populært mål for søndagsturer. I tidsrommet 1898 til 1901 ble det også anlagt spaserveier innimellom trærne.

Samtidig pågikk arbeidet med å vekke interesse hos private grunneiere for å plante skog. Det førte blant annet til et samarbeid med sokneprest Selmer-Andersen og planting av 8.000 trær på Prest-øyene, som tilhørte Avaldsnes prestegård.

LOTHEPARKEN: Lotheparken var en av de første bynære områdene der det ble plantet skog. Her er et postkort fra 1950-årene som viser kafeen og spaserstier. ALLE FOTO: KARMSUND FOLKEMUSEUM

LOTHEPARKEN: Lotheparken var en av de første bynære områdene der det ble plantet skog. Her er et postkort fra 1950-årene som viser kafeen og spaserstier. ALLE FOTO: KARMSUND FOLKEMUSEUM

Skipsreder Arne Lothe plantet 6.000 trær i Lotheparken og konsul Johan Jacobsen fikk plantet 6.000 trær på Skeisvoll.

Mot slutten av 1890-årene ble det plantet på Kattanakk, i Ramsdalen, på Holmen i Eivindsvatnet og på nordvestre side av Eivindsvatnet.

Stiftelsen av «Haugesund Fjellag» i 1905 er enda et eksempel på hvor sterkt skogreisingsaken sto. Fjellagets § 1 fra stiftingen i 1905 understreker tidens tanker: «Ved fjellturer, idrett, lek, planting og andre hensiktsmessige midler å vekke interesse for naturen og samtidig styrke og utvikle kropp og sjel».

KROKAVATNET: Jøtnaheim, ved nordenden av Krokavatnet. Hytta ble bygget i 1906, men ble et populært overnattingssted og den ble påbygget allerede i 1909–10. Påbygget mot nord rommet kjøkken og et lite soverom. Bildet er trolig tatt rundt 1910. ALLE FOTO: KARMSUND FOLKEMUSEUM

KROKAVATNET: Jøtnaheim, ved nordenden av Krokavatnet. Hytta ble bygget i 1906, men ble et populært overnattingssted og den ble påbygget allerede i 1909–10. Påbygget mot nord rommet kjøkken og et lite soverom. Bildet er trolig tatt rundt 1910. ALLE FOTO: KARMSUND FOLKEMUSEUM

Byggingen av «Jøtnaheim» i 1906, på nordsiden av Krokavatnet, åpnet opp for nye turområder, og 14. april 1907, var lagets første plantedag.

Det ble da satt ut 2.700 planter på vestsiden av Jøtnafjell. Da hadde det blitt ført lange forhandlinger med Haugesund formannskap for å få lov å plante i kommunens utmark.

Skogplanting ble et av lagets viktigste oppgaver, og allerede ved lagets 20-års dag kunne en markere at det var utsatt 870.000 trær.

Haraldsvang: Haraldsvang med unge trær og «Brushytta» på høyden. Bildet er sannsynligvis tatt rett etter at hytta ble bygget, i 1897.  ALLE FOTO: KARMSUND FOLKEMUSEUM

Haraldsvang: Haraldsvang med unge trær og «Brushytta» på høyden. Bildet er sannsynligvis tatt rett etter at hytta ble bygget, i 1897. ALLE FOTO: KARMSUND FOLKEMUSEUM

Både friluftslivet og skogreisningen var en del av den sterke nasjonsbyggingen rundt 1900, og skolebarn ble sendt ut på skogplanting i tusenvis. Det var en tid for optimisme og vekst, og skogreisingssaken skulle kle landet og skape velstand – spesielt langs kysten. Skogen var både et estetisk ideal og en framtidig økonomisk investering.

Byborgerne i Haugesund, som la sine søndagsturer til Lotheparken, Haraldsvang og Eivindsvatnet, fikk etter hvert parklignende områder å spasere i, med ulike tresorter – et landskap som ga ly på kalde dager og svarte til deres drømmer om et natur(lig)landskap.

Teksten er skrevet av Grethe Paulsen Vie

Artikkelforfatteren er konservator i Haugalandmuseene.

Artikkeltags