Om å holde en blyant

Anita Jakobsen viser fram Håvard Lønning sine tegninger. Og hun er fornøyd, ikke fordi tegningene er symmetriske eller lignende, men fordi hun er fornøyd med måten Håvard Lønning har «satt streken».

Anita Jakobsen viser fram Håvard Lønning sine tegninger. Og hun er fornøyd, ikke fordi tegningene er symmetriske eller lignende, men fordi hun er fornøyd med måten Håvard Lønning har «satt streken».

Artikkelen er over 11 år gammel

Billedkunstneren Anita Jakobsen er på skoleturné for å lære de unge om malerkunsten, i forbindelse med den kulturelle skolesekken.

DEL

HAUGESUND: – Hvor gamle er dere?, spør Anita Jakobsen. Svarene hagler fra alle kanter av klasserommet til 7A på Skåredalen skole, noen er 12, mens andre er 13.

– Da jeg var på deres alder bodde jeg i Finnmark og kjørte scooter. Det var kjempespennende!

Med denne innledningen er det gjort, Anita Jakobsen har fått elevenes oppmerksomhet. Nå gjenstår det bare å lære fra seg noen grep fra malerkunsten.

Undervisningsprogram

– Jeg har forberedt undervisningsprogrammet i lang tid. Nå skal jeg holde på helt til påsken med «Rabbel & Rytme» her ved ulike skoler i Haugesund. Dette er tidkrevende og krever all min kunstneriske kreativitet, sier Jakobsen.

I undervisningsprogrammet «Rabbel & Rytme», skal elevene utforske de forskjellige kvaliteten til blyanten, kullstiften og malerpenselen. I første omgang skal ikke elevene tenke så mye over hva det er de tegner, men etter hvert kanskje oppdage ulike motiv eller komposisjoner i rabbelet de har utført.

Karate vekker tegnelysten

Anita Jakobsen har alle øyne rettet mot seg. Hun viser og gestikulerer framme ved tavla hvordan man skal holde blyanten for å tegne svakt. Hun forklarer om de ulike kvalitetene til blyanten, om HB, 2B og 4B. Innimellom forteller hun en og annen historie fra sitt eget liv og oppvekst fra Finnmark. Spesielt når hun forteller at hun har gått 11 år på karate blir guttene på første benk nysgjerrige på kunstneren.

– Kan du kung-fu også, spør en av guttene.

– Nei, kung-fu er ikke det samme som karate, svarer Jakobsen.

Så er det å prøve å tegne etter beste evne. Stillheten og konsentrasjonen er på topp. Elevene prøver så godt de kan å lage sirkler og andre former. Målet er at de til slutt skal tegne en korg med appelsiner.

– Mange slutter å tegne i 12-13 års alderen. Det er dette vi kaller for tegnekrisen, den oppstår når elevene sine forestillinger om hva de kan tegne, overgår de ferdighetene de har til å uttrykke seg med. Oppgaven min er å motivere elevene til å få lyst til å tegne videre. Jeg tilpasser derfor undervisningen etter elevene, for å imøtekomme deres behov. Det er viktig for meg at de våger å sette streken, forteller Jakobsen, som av elevene blir kalt rabledama.

Artikkeltags