Den glemte krigen

«JERN»: Skipet ble bygget i 1883 i Newcastle, men først innkjøpt fra Bergen (Thv. Halvorsen) til Haugesund (Olav Østensjø) i 1937. «Jern» var et av de aller første norske skipene som ble torpedert under 2. verdenskrig, da hun ble senket vest av Jærens rev  28. september 1939. FOTO: Haugesund Rederiforening

«JERN»: Skipet ble bygget i 1883 i Newcastle, men først innkjøpt fra Bergen (Thv. Halvorsen) til Haugesund (Olav Østensjø) i 1937. «Jern» var et av de aller første norske skipene som ble torpedert under 2. verdenskrig, da hun ble senket vest av Jærens rev 28. september 1939. FOTO: Haugesund Rederiforening

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

65 sjøfolk fra Haugesund-flåten ble drept allerede før Norge kom med i 2. verdenskrig. Haugesundsdamperen «Jern» var blant de aller første norske skipene som ble torpedert av tyske ubåter.

DEL

PULS: Mandag er det 75 år siden 2. verdenskrig brøt ut. 1. september 1939 angrep tyske styrker Polen. Selv om det ennå skulle gå over åtte måneder før Norge ble okkupert, fikk krigsutbruddet store konsekvenser for skipsfarten. Det ble forbudt for norske skip å anløpe tyske og polske havner.

To av Knutsens tankbåter, «O.A. Knudsen» og «Anna Knudsen», var begge på reise til Tyskland med olje fra Gulfen, men ble underveis omdirigert til nøytral havn. Det samme gjaldt M/S «John Bakke», som blant annet skulle losse i Hamburg – og for Knutsens D/S «Lisbeth», som var underveis fra Luleå til Lübeck med jernmalm.

Krigsutbruddet førte til økt etterspørsel av tonnasje og fraktratene steg både for tank og tørrlast. Skip som hadde ligget opplagt kom utover høst- og vintermånedene i fart igjen.

I november inngikk norske sjøfartsmyndigheter og Norges Rederiforbund en tonnasjeavtale med Storbritannia om innleie av tank- og tørrlasttonnasje. I tillegg til denne såkalte «Scheme-avtalen» krevde Norge også tonnasje til import av forsyninger som olje, kull, sukker og korn. Norske skip ble i løpet av vinteren 1939/40 pålagt å utføre disse pliktturene av den statlige Fraktkontrollen til fastsatte maksimalfrakter som lå under markedsfraktene.

Blant annet ble Wrangells «Augvald», «Skogheim» og «Anna Sofie» til Røgenæs, Knudsens «Lisbeth» og Haalands «Nyhaug» engasjert i denne importen vinteren 1939/40. Motortankerne «Eli Knudsen», «Ida Knudsen» og «Kaia Knudsen» var blant de norske tankskipene som ble beskjeftiget i oljeimporten til Norge utover ettervinteren.

Konvoiseilinger

Nordsjøen var Norges viktigste import- og eksportvei og det var også i Storbritannias interesse å opprettholde skipsrutene åpne for både egne og nøytrale handelsskip. I november begynte Royal Navy med eskorterte konvoiseilinger fra Methil i Skottland til Bergen etter mønster fra 1. verdenskrig. I begynnelsen seilte konvoiene hver åttende eller sjette dag, men da antall skip i en enkelt konvoi økte til 50, økte seilingsfrekvensen fra februar 1940 til hver fjerde dag.

Da den nye storkrigen ute i Europa ble uunngåelig høsten 1939, erklærte Norge seg nøytral. Nøytraliteten ble lite respektert, og krigstapene kom allerede i krigens første måned. Tyske sjøstridskrefter hadde i god tid før krigsutbruddet inntatt sine posisjoner i Atlanterhavet og ved De britiske øyer.

De første norske krigsforlis inntraff allerede tidlig i september. J. Ludw. Mowinckels M/S «Ronda» ble 13. september minesprengt utenfor Terschelling i Holland, og 17 mann omkom. De første norske krigsforlis som følge av torpedering inntraff i slutten av september, da to arendalsskip og haugesundsdamperen «Jern», til Olav Østensjø, ble offer for ubåtangrep.

«Jern», med kaptein Gabrielsen, ble senket den 28. september med sprengladning av «U-32», 80 nautiske mil av Jærens Rev. Mannskapet på 14 mann ble tatt ombord i den svenske D/S «Caledonia», men overført neste dag til den norske torpedobåten «Lyn» og landsatt i Kristiansand.

Tragedie

Utover høst- og vintermånedene hardnet sjøkrigen til rundt Storbritannia. Haugesundsflåten, som for en stor del bestod av mindre nordsjøbåter, var beskjeftiget i farvannet nettopp rundt de britiske øyer. Det krevde sine ofre i form av skipstap og omkomne sjøfolk. Et av sjøkrigens mange tragiske hendelser er senkningen av Knutsens dampskip «Føina».

Skipet som ble ført av kaptein Johan O. Larsen, forsvant i desember med 18 mann. En livbåt med to omkomne ble funnet 12. desember. Først etter krigen kunne tyske marinearkiv bekrefte årsaken til skipets forsvinning. Den 6. desember ble «Føina» torpedert og senket øst av Dundee av den tyske ubåten «U-31», ført av Kapitänleutnant Johannes Habekost,.
Den 15. desember gikk enda to Haugesund-skip tapt.

Dampskipet «Ragni» ble innkjøpt fra Oslo 28. april 1939 av skipsreder Alf Lindø. Skipet, ført av kaptein P. J. Inbjo, ble minesprengt 15. desember på reise fra Hull til Malmø med koks og kull. Seks mann omkom. Det andre skipstapet var D/S «H.C.Flood», tilhørende Th. Nordbø jr. 15. desember var skipet, ført av kaptein A. Johannessen, på reise fra Hull til Oslo med koks da hun ble minesprengt utenfor Tynemouth og sank med et tap på fire menn.

I løpet av 2. verdenskrig gikk to av John K. Haalands skip tapt. Det første kom på nyåret 1940 mens Norge ennå var nøytralt. D/S «Sydfold», ført av kaptein Gunnar Egge fra Tysvær, gikk 21. januar fra Kristiansand til Newcastle for å laste kull for Oslo.

Eksplosjon

Den 22. januar klokka 22.00 ble skipet utsatt for en eksplosjon akterut omtrent ved akterste kollisjonsskott. Etter at mannskapet hadde gått fra borde kunne de se at torpedoen hadde gått inn i peak-tanken og revet propellen og hele akterskipet i stykker. Av en besetning på 24 mann krevde krigsforliset at fem sjøfolk satte livet til.

Torleiv Høgestøl skriver i boka «Sveio i krig» følgende: Første krigsofferet frå Sveio kom 20. januar 1940. Hans Tveitastøl (f.8/8-13) var fyrbøtar på D.S «Sydfold», som vart torpedert på veg frå Kristiansand til Newcastle. De 19 overlevende ble, etter sju timer, berget av haugesundsdamperen «Rona» tilhørende Trygve Skogland og ført til Haugesund. Torpederingen skjedde NO av Skottland og skipet gikk ned i posisjon 58,40 N 030 W. Ansvarlig for senkningen var den tyske ubåten «U-61» under kommando av Korwettenkapitän Jürgen Oesten.

Sprengt

I januar 1940 var B. Stolt Nielsen & Sønners D/S «Pluto», ført av kaptein Thor Fjeldheim, på reise fra Bergen til Middlesbrough i ballast hvor den skulle laste for Sauda. «Pluto» seilte i konvoi da skipet utsatt for det man antok var en mineeksplosjon den 23. januar. Den britiske damperen «Baltanglia», som fulgte med i samme konvoi ble kort tid etter også sprengt. Kaptein Fjeldheim beordret alle mann i livbåtene som ble tatt opp av et par fiskefartøyer og ført inn til Seahouses. Hele besetningen på 22 mann kom velberget fra forliset.

Etter krigen ble det klarlagt at skipet den 23. januar 1940 ble torpedert av tysk ubåt «U-19», Kapitänleutnant Wilhelm Muller-Arnecke.
D/S «Varild», bygget i Bergen i 1910, ble kjøpt til Haugesund i 1928 av Egil Næsheim A/S og var i alle år beskjeftiget i Nord- og Østersjøfart. Frem til januar 1940 hadde skipet seilt heldig gjennom de første krigsmånedene, men den 22. januar ble skipet innhentet av skjebnen. Torpedert av tysk ubåt «U-18» på reise fra Horten til Sunderland. Kaptein David Humlebrekk og besetningen på åtte mann omkom.

D/S «Bisp» var et av de eldste dampskipene i Haugesunds flåte. Bygget 1889 i Sunderland og var på 1300 tdw. Innkjøpt i 1933 av skipsreder Olaus Kvilhaug og var i årene fram til krigen en av de gamle sliterne i silde- og kullfarten. I januar 1940 var «Bisp», ført av rederens sønn Rolf Kvilhaug, på reise fra Sunderland til Åndalsnes med kull. Den 24. januar ble skipet torpedert av tysk ubåt «U-23», ved Shetland. Hele besetningen på 14 mann omkom.

Tap

I perioden fra september 1939 til 9. april 1940, av britene kalt «The phony War», hadde den norske handelsflåten et samlet tap av 58 skip som følge av krigshandlinger og 393 sjømenn satte livet til. Haugesundsflåten hadde i nevnte periode et samlet tap på 9 skip på 23 620 tdw. Og 65 sjømenn mistet livet.

«Jern» ble senket den 28. september med sprengladning av ubåten «U-32».

Artikkeltags