To søsken tett på

<b>TO OG TO: </b>Ingrid Andsnes er festspilldebutant, Leif Ove Andsnes en gammel traver. Men å spille sammen er ekstra gøy.

<b>TO OG TO: </b>Ingrid Andsnes er festspilldebutant, Leif Ove Andsnes en gammel traver. Men å spille sammen er ekstra gøy.

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Firhendig Andsnes midt på natta. Festspillene i Bergen går nye veier.

DEL

BERGEN: Scene 1. Klokka er 01.30, natt til lørdag. Et svakt surr av stemmer i den knapt halvfulle Logen. Lufta er preget av at Leipzig strykekvartett har spilt Mozart marathon siden klokken 17.00 fredag ettermiddag. Nå har publikum fått påfyll av kaffe og sjokolade, er klar for nattas siste to økter. Det knirker i plaststoler, klirrer i kaffekopper og vinglass. På den lave scenen står et flygel, og to stoler. Døra i høyre hjørne går opp. Ut kommer søskenparet Ingrid Andsnes og Leif Ove Andsnes. Brått våkner publikum til live. Summingen går over i entusiastisk applaus.

Scene 2: Lørdag formiddag, gråkald juni, bakhagen til kafeen "På Høyden".Nattas konsertstunt hentes fram til oppsummering. Mozarts sonate i C-dur for firhendig klaver.

– En fordel at Ingrid er så tynn. Ellers hadde det blitt veldig trangt.

Storebror Leif Ove Andsnes ser smilende på lillesøsteren, som sitter ved siden av ham. Begge med en stor bolle urtete foran seg, rutete tepper verner mot vindkastene. Forkjølelsen lurer i halsen på bror, han har slett ikke tid til å bli syk nå.

– Kjipt at det var så lite folk. Bergenserne gadd tydeligvis ikke holde seg våkne. Er det festspill, så er det festspill, mener han.

– Merket at vi spilte sent. Mye venting. Måtte virkelig bruke krefter for å kunne konsentrere meg skikkelig, sier hun om sin festspilldebut. Søndag er det Ole Bull-konsert på Valestrand.

For kulturlivet

Begge trivdes med å sitte nært publikum, som de gjorde i Logen.

Å bygge en ny scene foran den gamle, bare 40 centimeter over bakken, var Andsnes sin idé.

– Den gamle scenen er en boks på veggen, med en merkelig akustikk. Jeg hadde rett og slett ikke lyst til å spille der, ingen kontakt med publikum. I vinter fikk jeg ideen om en ny scene, i realiteten spiller vi nesten nede på gulvet. Jammen meg det beste jeg har gjort for kulturlivet i Bergen, konstaterer pianisten fornøyd.

– Min idé, henvender han seg til søsteren, min idé, min. Han banker seg spøkefullt i brystet med pekefingeren.

– Bra jobba, smiler hun tilbake.

Datemusikk

Å spille firhendig krever ikke bare et prikkfritt samspill, to kropper skal finne seg til rette tett i tett.

– Dette må være den opprinnelige datemusikken, mener søskenparet.

– 1700-tallets alternativ til "Vil du være med ut i kveld?". I stedet spurte kavaleren; "Vi du spille klaver med meg?". Ren flørt, en kamp om hvem som kan vise seg mest. Lene seg over hverandre, veksle på å ha overtaket, forklare de.

Samme stykke spilte søsknene under romjulskonserten i Festiviteten, og tidligere i Baroniet i Rosendal.

– Musikken er skrevet som bruksmusikk, ikke for de store konsertsalene. Derfor kjekt å spille den i Logen, som er en fin liten sal. Enda bedre er det i stuene på Baroniet.

Glad i festspillene

Etter konserten med søsteren, spilte Andsnes klaverkvintett i Ess-dur sammen med Kjell Erik Arnesen (horn), Per Hannisdal (fagott), David Strunck (obo) og Hans Christian Bræin (klarinett). Klokka 03.00 var konserten over og flygelet på vei ut av salen ved hjelp av ti sterke karer. Pinseaften var satt av til egen prøvetid, før kveldens store Mozartkonsert i Grieghallen. Og en lunsjprat i Logen med Trond-Viggo Torgersen, i all offentlighet.

– Han har en serie der han intervjuer ulike musikere, forklarer Andsnes.

Ifølge han sjøl har han et kjempesentimentalt forhold til Festspillene.

– Har spilt her mange ganger, i ti år var jeg her årlig. Aller første gang var jeg 17 år, og jobbet blant annet som guide. Et fantastisk festspill. Daniel Bohr var direktør. Han så ikke på kostnadene. Helt utrolig.

Første gang Ingrid Andsnes var på festspilltur til Berg var hun 10 år. Storebror var 18, og spilte Griegs A-mollkonsert i Grieghallen. De husker det begge to.

– Jeg har aldri noen gang sett så mye folk i Grieghallen, det var et folkehav. Tror Bohr til slutt slapp dem inn gratis.

– Er maratonkonserter og mindre, mer spesialiserte arrangement framtiden til Festspillene?

– I alle fall er det en myte at alt pleier å være utsolgt her. Det er viktig at en så stor festival som Festspillene setter opp ting som en rekke med Sibelius-symfonier, selv om det ikke trekker mye folk. Men å få et entusiastisk publikum som virkelig setter av tid, er ikke lett. Da kan mindre arrangement være en vei å gå, mener søsknene Andsnes.

elisiv.hauge.nilsen[AT]haugesunds-avis.no

Artikkeltags