Gå til sidens hovedinnhold

Raser mot sjokkbot: – Rema 1000, Kiwi og Extra må øke prisene kraftig for å overleve

De tre dagligvarekonsernene risikerer å stå igjen som gjeldsslaver uten egenkapital hvis de må betale sjokkboten til Konkurransetilsynet.

[NETTAVISEN]: Dette er det glade vanvidd. De tre konsernene som får boten har nesten ikke egenkapital til å betale den. Kjedene må øke prisene kraftig for å overleve, så kundene vil ende opp med regningen, sier dagligvareekspert Odd Gisholt til Nettavisen.

Konkurransetilsynet varslet tirsdag morgen sjokkbøter på til sammen 21 milliarder kroner for de tre matvaregigantene Norgesgruppen, Coop og Rema 1000.

– Vi ser svært alvorlig på denne typen koordinering, og har derfor varslet at vi vurderer å ilegge overtredelsesgebyr, uttalte blant annet konkurransedirektør Lars Sørgard i en pressemeldingen. Han mener at kjedene har i en rekke tilfeller brukt informasjonen på en slik måte at det kan ha løftet prisene.

Konkurransetilsynet varsler 21 milliarder kroner i gebyr til dagligvarekjedene for prissamarbeid

Ekstreme innhogg

Gisholt viser til at boten vil gjøre noen ekstreme innhogg i de tre store dagligvarekonsernene i Norge.

Norgesgruppen har 12,6 milliarder kroner i bokført egenkapital, mens boten fra Konkurransetilsynet er på 8,8 milliarder kroner. Rema 1000 har 7,3 milliarder i egenkapital. Deres bot er på 7,4 milliarder kroner. Coop Norge har 4,7 milliarder kroner i egenkapital, mens boten deres fra Konkurransetilsynet er på 4,8 milliarder kroner.

– Egenkapitalen til kjedene blir blåst vekk på en blunk med denne boten, sier Gisholt.

– Johansson-familien, som eier Norgesgruppen, og Reitan-familien, som eier Rema 1000, sitter på milliardformuer. Kan ikke de betale boten?

– De pengene som de står oppført med har de jo ikke i banken, verdiene de sitter på er eierskapet i Rema og Norgesgruppen. Så Reitan og Johansson må i så fall selge butikkene sine for å betale boten. Det er ikke realistisk, sier Gisholt.

Toppene økte lønnen 90 ganger mer enn de ansatte

Tror direktøren må gå

Han tror at dette vil ende svært dårlig, ikke for kjedene, men for Konkurransetilsynet selv.

– Jeg tror dette fort vil ende med at direktøren for Konkurransetilsynet må gå. Denne beslutningen er er helt feil. Kjedene har nå et fotballag av advokater som skal kjempe mot dette. Men konkurransedirektøren har ikke gjort dette uten å tenke seg om. Dette blir tøft, sier han.

Han viser til at praksisen med prisjegere har vært kjent og omtalt i mange år allerede.

– Kjedene har ønsket å snakke med tilsynet om dette, Forbrukertilsynet har drøftet teksten i avtalen med kjedene og den har vært kjent for Konkurransetilsynet i årevis. Denne boten burde vært null, sier dagligvareeksperten.

Absurd

Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop tar virkelig fram storslegga når han skal beskrive det som kom fra Konkurransetilsynet på morgenen.

– Det er bare helt absurd og gir overhodet ingen mening. Dette er en stor tabbe fra Konkurransetilsynet, sier en opprørt kommunikasjonsdirektør til Nettavisen Økonomi.

– Tilsynet har visst om dette i ti år, en bransjenorm som i praksis har fremmet konkurranse, ikke svekket den. Uten prisjegerne ville vi ikke ha hatt de vanvittige priskrigene, sier Takle Friis.

Han trekker blant annet fram pepperkakehus til 2 kroner og salg av marsipangriser til 1 krone.

Tilgjengelig

– Uten prisjegerne ville vi ikke ha sett hva konkurrentene har av priser og kunnet sette ned prisene lavere. Dessuten ligger prisene tilgjengelig for alle, sier kommunikasjonsdirektøren

Han er overbevist om at det ikke finnes noen logikk i rapporten de nå skal gå igjennom. Takle Friis stiller seg nå spørsmålet om Lars Sørgard er den rette personen til å lede Konkurransetilsynet.

– Denne rapporten sier noe om hvor Konkurransetilsynet hvor har vært og hva driver de med. De er hardt presset og driver med en tåkelegging av de faktiske problemene. De ulovlige store prisforskjellene de selv har avdekket, gjør de ikke noe med.

– Konkurransetilsynet har også en veiledningsplikt. Hvis de har sett noe og ikke gjort noe med det, har de ikke gjort jobben. Noe bør vurdere om konkurransedirektøren er skikket til å fortsette eller om det er behov for nye krefter.

Ingen hemmeligheter

– Så dette samarbeidet har ikke ført til høyere matvarepriser?

– Nei, det er helt absurd. Det er ikke noe samarbeid, men en bransjenorm som ble innført for ti år siden Konkurransetilsynet er informert fortløpende, det har aldri vært noen hemmeligheter, avfeier Takle Friis.

Coop vil «selvfølgelig avvise» milliardgebyret som de trues med, men vil gå igjennom hele varselet

– Hvis ikke vi når fram med vårt svar, vil vi ta dette videre i rettsapparatet, sier Takle Friis.

Dagligvareekspert Erik Fagerlid reagerer på nyheten fra Konkurransetilsynet tirsdag.

Overraskende

– Det er litt overraskende retorikk og kommunikasjon. Dette har Konkurransetilsynet vært kjent med i alle år. Jeg tror ikke det siste er sagt i denne saken, sier han til Nettavisen. Hva som skjer for forbrukerne om kjedene må ut med de høye gebyrene, er uvisst, men Fagerlid har en formening om hva som kan skje.

– Generelt sett når en bransje ilegges flere kostnader, går det til syvende og sist utover meg og deg, og det blir høyere priser, sier han.

Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet mener prissamarbeidet som har vært mellom kjedene, kan ha ført til at norske dagligvarekunder har måttet betale høyere priser. Det er ikke nødvendigvis slik, mener Fagerlid.

Mer prispress

– Det kan ha slått begge veier. Det at de har kontroll på prisene, kan ha ført til at de har lagt seg likt, men det kan også ha ført til mer prispress, sier han.

Fagerlid viser dessuten til bensinstasjonene, hvor prisene endres på minuttet – og er like på alle bensinstasjonene i nærområdet.- Slik har det vært i alle år, og Konkurransetilsynet lager ikke noen store greier ut av det, sier eksperten.

Kommentarer til denne saken