For de av oss som er interessert i veibygging og veihistorie, er boka «E 134 Haukelivegen. Mat, kultur og natur mellom øst og vest» interessant lesning. Forfatteren Geir K. Hus gir oss bl.a. historien om helårsveien over Haukeli som ble bygget på 60-tallet.

Framsynte og visjonære samfunnsbyggere, politikere, byråkrater og embetsverk jobbet målbevisst for å knytte sammen øst og vest, sør for Sognefjorden. Etter 5 års planlegging startet arbeidet i 1959 fra Telemarksiden. 13. juni 1960 fyrte samferdselsminister Trygve Bratteli av første salven på Seljestadtunnelen. Etter hvert kom arbeidet også i gang på Haukelitunnelen og høyfjellet ellers.

Resultatet ble 70 km ny helårsvei over fjellet, som erstatning for en smal «kjerrevei» anlagt på slutten av 1800-tallet.

Høsten 1967 ble den tatt i bruk. 7. september 1968 ble fjellovergangen offisielt åpnet av statsråd Håkon Kyllingmark, etter 9 års byggetid. Det var starten på en helt ny tid for samferdsel fra øst og vestover mot Haugalandet, Sunnhordland og Hardanger.

Ikke minst ble dette nærmest en revolusjon for godstrafikken som nå kunne ta «beine vegen» over fjellet, både sommer og vinter.

Vel 50 år senere står vi foran en ny utbygging. Trafikken over fjellet har økt mye siden slutten av 60-tallet. Årsdøgnstrafikken er om lag 2000, og av disse er ca. 400 til dels store vogntog. Opp-og nedstigninger gir store utfordringer på glatt føre vinterstid og er heller ikke miljøvennlig med høyt forbruk av drivstoff.

Vinterstormene fører til kolonnekjøring og veistenging med tidstap. Og tidstap er pengetap i en bransje med knappe marginer.

Om vel ett år starter arbeidet med første byggetrinn over fjellet, som skal gi oss en tryggere, vintersikker og mer miljøvennlig fjellovergang. Drivingen av ny Røldalstunnel på 13 km settes i gang i 2023. Denne parsellen går i en direkte linje fra Seljestad til Liamyrane øst for Røldal. Vi slipper å kjøre ned og opp i Røldalsbygda.

Neste byggetrinn, fra Liamyrane til Vågsli med 3 tunneler på til sammen 17 km, må startes opp etter neste rullering av Nasjonal Transportplan i 2025. Det må kunne forventes at en ny fjellovergang står ferdig mot slutten av denne planperioden, senest i 2033.

På 60-tallet greide man å bygge 70 km på 9 år, fra Seljestad og helt fram til Haukeligrend. Da må vi kunne bygge 45 km fra Seljestad til Vågsli på 10 år.

Det stilles riktignok vesentlig større krav til sikkerhet, ventilasjon og lys i dagens tunneler. Og vi legger langt mer av strekningen i fjell. Men på den annen side er anleggsteknologien og maskinparken en helt annen i dag enn for 50 år siden. Og, ikke minst, statsøkonomien ligger skyhøyt over nivået på 60-tallet.

Det er et høyst berettiget krav å få bygd ut denne fjellovergangen raskt og sammenhengende innenfor en ramme på 10 år. Det dreier seg til sjuende og sist om å prioritere den beste veiforbindelsen mellom øst og vest.