LANDET RUNDT: – Politiet oppfordrer foreldre til å følge med på barnas konto og særlig Vipps-overføringer, med tilhørende meldinger.

Det sier politiadvokat Jeanette Svendsen i Øst politidistrikt. Nylig ble en mann i 50-årene fra Romerike dømt til fengsel i fire år og tre måneder for å ha fått et barn under 14 år til å ha seksuell omgang med seg selv.

I løpet av en uke i 2020 gjennomførte mannen flere overføringer på Vipps som betaling for å ha motta seksualiserte bilder og videoer av den unge jenta.

Pengesummene var relativt lave – fra 200 til 500 kroner.

– Ta kontakt med politiet

Flere av landets politidistrikter har de siste årene rapportert om en økning i kjøp og salg av nakenbilder av barn og unge i sosiale medier. Barna selger eller blir presset til å sende seksuelt innhold av seg selv til voksne menn.

– I 2021 har det helt klart vært en bekymringsfull økning i seksuelle overgrep mot barn på nett, og særlig via sosiale medier. Barn er sårbare og politiet er kjent med at mange barn er redde for å si ifra til sine foreldre om hva de har opplevd på nett fordi de frykter at foreldrene vil nekte de å bruke internett.

Det er ofte unge jenter som er ofre i sakene som har blitt avdekket.

Betalingen skjer gjennom betalingstjenester som Vipps.

– Dersom barn mottar, også mindre beløp, fra for foreldrene ukjente personer, kan det være grunn til å undersøke nærmere hvem vedkommende er og hvorfor vedkommende har overført penger til barnet. Ved mistanke om at det er betalt for seksualiserte bilder eller videoer, bør foreldre ta kontakt med politiet, sier Svendsen.

Fattet mistanke

Saken mot mannen i 50-årene ble rullet opp etter at Enhet for finansiell etterretning (EFE) ved Økokrim, hadde fattet interesse for flere pengeoverføringer de mistenkte kunne knyttes til betaling for seksualisert innhold.

I meldingsfeltet på Vipps skrev mannen følgende:

«Da har du tjent 500 på kroppen og ditt vakre ansik».

Politiets etterforskning styrket mistanken.

Under rettssaken i Romerike og Glåmdal tingrett forrige uke, erkjente mannen i 50-årene å ha mottatt og betalt for seksualisert innhold fra den unge jenta. Han nektet imidlertid straffskyld da han hevdet å ikke vite at hun var under 14 år.

Det festet ikke retten lit til.

I retten fortalte tiltalte at han ikke gjorde noen egne undersøkelser for å finne ut av barnets alder.

«Sammenholdt med alle de klare indikasjonene han hadde fått på at fornærmede måtte være under 18 år, er retten uansett overbevist om at en eventuell unnlatelse av å undersøke enten skyldes at han visste at hun var under 18 år eller at han ikke ønsket å få bekreftet mistanken da han ville ha materialet uavhengig av fornærmedes alder».

– Dommen understreker det strenge aktsomhetskravet som gjelder for den voksne til å forsikre seg om alderen til den man kommuniserer med, og særlig når det er tale om seksualisert kommunikasjon, herunder deling av seksualiserte bilder og videoer, sier Svendsen.

Enkle søk

Politiadvokaten sier det kreves at man gjør nærmere undersøkelser for å forsikre seg om alder.

– Man kan i dag enkelt gjøre slike undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte alderen til den man kommuniserer med, som for eksempel søk på sosiale medier eller rett og slett et enkelt Google-søk.

Tiltalte ble dømt til fengsel i fire år og tre måneder. Det er tre måneder strengere enn påtalemyndigheten la ned påstand om.

Han ble også dømt til å betale 110.000 kroner i oppreisningserstatning til den unge jenta.

Mannens forsvarer, Ilir Mehaj, ønsker ikke å kommentere dommen eller om den vil bli anket.

(Saken fortsetter under bildet)

Utnytter barna

En undersøkelse gjennomført av Medietilsynet, viser at så mange som 46 prosent av ungdommer har blitt spurt om å sende eller dele nakenbilder av seg selv. 12 prosent erkjente å ha delt et nakenbilde.

Kaja Hegg, rådgiver i Redd Barna, forteller at foreldre må sette seg inn i hvor annerledes oppvekst barna deres har, kontra hvordan det var da de selv vokste opp. Hun mener det er viktig å fortelle barn at det finnes voksne med dårlige hensikter der ute.

– De voksne utnytter at noen barn ønsker seg både penger eller tid til noen å snakke med. Man må derfor snakke med barna om relasjonene de har på nett, og at de må si ifra til foreldrene eller andre voksne om de opplever noe negativt. Foreldrene har en viktig jobb i å forebygge at det skjer overgrep på nett.

Men det er ikke bare foreldrene sine sitt ansvar, mener Redd Barna.

– Vi må tenke nytt for å kunne forebygge at overgrep skjer. Skolen er viktig, og hjelpeapparatet i kommunene må gjøre mer. Man må anerkjenne at barnas oppvekst er helt annerledes enn da man selv vokste opp. Beskyttelsen skjer gjennom å ha en åpen dialog om det positive og negative, ikke kun snakke om at det finnes personer med onde hensikter. Det ønsker ikke barna å høre på, forteller Hegg.

Denne saken er hentet fra Romerikes Blad.