HELKOPTERSTYRTEN: Seks dager etter den tragiske helikopterstyrten er Jahn Petter Berentsen tilbake ved ulykkesstedet på Turøy.

Vinden river i håret hans. Blomsterbukettene som er bundet til autovernet langs Turøyvegen til minne om de omkomne blafrer. 

– Spesielt å være her igjen. For meg er det surrealistisk på mange måter, at en så fin plass i løpet av sekunder kan bli en så dramatisk scene, sier han og speider utover kystlandskapet.

– Det er godt å være utom igjen, fordi det hjelper for bearbeidingen. Men klart jeg blir påvirket av dimensjonen på ulykken og alle dem som opplever bunnløs sorg etter tapet av sine nærmeste, fortsetter han.

Berentsen og øvrige hjelpemannskaper har bidratt til at de etterlatte får en grav å gå til. Dette har flere pårørende takket dem for.

Les også: Disse omkom i helikopterstyrten

– Sterke inntrykk

I over 30 år har Berentsen vært en markant person i Røde Kors’ hjelpekorps. Han var blant annet fremtredende under Røde Kors sitt redningsarbeid etter terroren på Utøya i 2011.

Fredag meldte han seg til tjeneste da norsk oljeindustri ble rammet av den mest alvorlige ulykken på mange år.

Klokken 1224 fikk Røde Kors melding om helikopterstyrten på Turøy i Øygarden. Raskt ble båten bemannet med fem personer fra Laksevåg, forteller han.

– Beredskap handler om god forberedelse. Da vi kjørte i båten ut til skadestedet, hadde vi mulighet til å forberede oss på at dette kunne bli sterke inntrykk.

Og det ble det.

– Vi trener og øver så realistisk som mulig. Akkurat når vi er på jobb og i innsatsen, er vi full av adrenalin. I selve situasjonen er vi kun opptatt av å få gjort jobben. I ettertid tar man sakte men sikkert innover seg inntrykkene, sier Berentsen med rynket panne.

– Fant hovedrotoren

Fartøyet han styrte ble satt til søk på nordsiden av holmen der helikopterkroppen styrtet, opplyser han.

– Vi gjorde en del funn som vi overlot til politiet. Vi gjorde blant annet funn av hovedrotoren, sier Berentsen og peker bort på holmen der rotoren som løsnet fra ulykkeshelikopteret lå. 

Arna og Åsane Røde Kors var også ute med en mindre båt, understreker han.

Røde Kors bidro også på land. Operativ leder Fredrik Mathisen i Sotra Røde Kors sier at de bisto med telt og forpleining frem til lørdag ettermiddag.

Røde Kors hadde i underkant av 20 frivillige i sving fredag og lørdag, og i tillegg rundt 200 frivillige i reserve, klar til å steppe inn ved behov, forteller Mathisen og Berentsen.

LES OGSÅ: Politiet har video av helikopterstyrten

På en pressekonferanse i Øygarden onsdag løftet alle de tre ordførerne i henholdsvis Sund, Fjell og Øygarden kommune frem de frivilliges innsats. Ordførerne berømmet også de profesjonelle hjelpemannskapene for innsatsen.

Politiet. Brannvesenet. Helsepersonell. Sjøforsvaret. Hovedredningssentralen. Sivilforsvaret. Redningsselskapet. Røde Kors.

– Det er første gang vi har samlet så mange parter på en gang, sier stabssjef Gustav Landro i Vest politidistrikt om det omfattende hjelpeapparatet. 

250 militære

Sjøforsvaret tok styringen i den innledende fasen av redningsarbeidet. 

– Arbeidet var krevende, fordi det foregikk i strandsonen og fordi det var mye små enheter som måtte styres og koordineres, sier kommandørkaptein Frode Røte.

Han er sjef på fregatten KNM Otto Sverdrup, som fungerte som redningskoordinator. Det vil si at fregatten hadde ansvar for søk på sjøen og i luften i startfasen.

Røte opplyser at Sjøforsvaret mobiliserte fem fartøyer, en lang rekke lettbåter og ribber. Totalt 250 personer, inklusiv cirka 30 dykkere bidro.

Dykkerne kom fra minedykkerkommandoen, marinejegerkommandoen og fra froskemannsskolen på Håkonsvern, og ble fraktet ut med ulike fartøyer.

– Fregatten var for stor til å gå gjennom sundet, så vi lå på feil side av Sotra. Det var ekstra krevende at vi ikke så skadestedet derfra. Men det gikk bra takket være god kommunikasjon og nok personell til å lede og styre ressursene, sier Røte.

LES OGSÅ: Havarikommisjonen: Teknisk svikt årsak til helikopterstyrten

Sjøforsvarets fregatter er mest kjent for å bidra i internasjonale operasjoner.

– Normalt er det Kystvakten som får oppdrag i det sivile samfunn. Vi er også veldig godt rustet til å lede, styre og koordinere fly og fartøy, samt at vi har en godt utrustet radiokommunikasjon. På den måten er det ikke så stor forskjell i redningsarbeid og søk, som i en militær operasjon, sier kommandørkapteinen. 

– Vi er stolte av og glade for å kunne bidra også under slike tragiske omstendigheter. Det er en av Forsvarets definerte oppgaver, avslutter Røte.