Gå til sidens hovedinnhold

Rusreformen: ungdom på skråplanet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forslaget til rusreform har skapt mye debatt om narkotikabruk blant unge mennesker. Bruk av narkotika er helseskadelig og kan gjøre det vanskelig å delta i samfunnet. Både de som er for rusreformen og de som er mot ønsker å forebygge at unge mennesker får rusproblemer, la det ikke være tvil om det.

Leserinnlegget i HA fra en far som har opplevd at hans sønn begynte med narkotika gjør sterkt inntrykk. Heldigvis har ruskontrakt bidratt til at hans sønn nå vender tilbake til et liv uten rus. En ruskontrakt er en alternativ reaksjonsform til straff (påtaleunnlatelse) for ungdom mellom 15 og 18 år, som har blitt pågrepet av politiet med illegale rusmidler. Blir reformen vedtatt vil det være mulig å videreføre ruskontrakter som et frivillig tilbud uten trussel om straff.

Ungdommer som er i en tidlig fase i ruskarrieren, med involverte foreldre og som har det relativt greit ellers i livet lykkes best med ruskontrakt. Korus Oslo har gått gjennom konsekvensene av ruskontrakter og funnet at de som kommer godt ut av det er de som uansett ikke ville fått problemer med sin rusmiddelbruk. De som ikke kommer godt ut av det, er de som har nok problemer fra før. Det er disse unge menneskene som bekymrer. De står i fare for å bli rusavhengige.

I tillegg til å være politiker, har jeg vært lærer i videregående skolen siden 2003. Som lærer har møtt unge mennesker som bærer tunge ryggsekker. De har ofte hatt en vanskelig familiesituasjon, har gjerne en diagnose og psykiske problemer. Noen har allerede i barnehagealder fått negative reaksjoner på sin oppførsel. Dette fortsetter gjerne i grunnskolen, og etter hvert opplever de seg ikke akseptert og inkludert i normalsamfunnet. De er på skråplanet og vi risikerer at de bygger opp en identitet innenfor f.eks rusmiljø, hvor de opplever anerkjennelse og tilhørighet.

Når unge mennesker, men en tung ryggsekk, enten sier nei til ruskontrakt eller bryter kontrakten, vil de få straff. Straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å vise avsky overfor en handling. Det er et tilsiktet onde som er ment belastende og stigmatiserende og rammer de mest sårbare blant oss hardest. Å straffe disse unge menneskene vil virke marginalisere, og dytte dem enda mer ut av samfunnet.

Rusreformutvalget konkluderte med at det nåværende kunnskapsgrunnlaget ikke gir belegg for at straff forebygger bruk, eller at avkriminalisering nødvendigvis vil føre til økt bruk. Hva forskning og erfaringer derimot viser, er at strafferettslige reaksjoner bidrar til stigmatisering og sosial utstøting, hvilket igjen for mange vil kunne føre til økt rusmiddelbruk.

Blir rusreformen vedtatt vil det fortsatt være forbudt å bruke og besitte narkotika, og det vil være politiets oppgave å både avdekke, beslaglegge og destruere ulovlige rusmidler. I stedet for straff, vil man måtte møte til rådgivende enhet i kommunen for hjelp og rådgivning. Er man under 18 år må man møte med foresatte. Dette er strengt og inngripende.

Vi vil alle det best for våre ungdommer. Rusreformen er en sosialpolitisk reform, derfor kan vi ikke fortsette å straffe dem som allerede sliter. De skal hjelpes.

Kanskje bør vi lytte til tidligere narkoman og leder for Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, som sier følgende i Aftenposten: «Hvis du går gjennom traumer i livet, og det har jeg vært gjennom, så har du 30 til 50 ganger større disposisjon for spiseforstyrrelser, selvskading, rusavhengighet eller noe annet. Psykiske problemer som spiseforstyrrelser og selvskading straffes ikke.»

Kommentarer til denne saken