Hva listene i Auschwitz ikke forteller

DEL

MeningerDen som har vært i Auschwitz forlater ikke stedet umerket. Her er så mye. Så mange. Seks millioner?

I Block 27 finner du lister. Drøyt 4,2 millioner personer er gjort rede for.

Navn, alder, hjemsted, død. Rommet er stort, bokstavene små. Listene er tettskrevne. Du klarer knapt å lese.

Hvorfor orke? Er vi ikke snart ferdige med Auschwitz? Nei, mener jeg. Ikke før vi skjønner hva som skjedde.

Auschwitz 27. januar 1945: Vokterne har forlatt leiren. Det brenner under Nazi-Tysklands mange føtter.

Frigjørerne vet ikke hva de møter, men finner død. Over 8.000 overlevende er igjen i leiren. Russerne tror de setter fri levende lik.

I morgen er det 74 år siden.

I dag er det vanskelig å forstå hva vi kan makte å se. Ikke minst i tallene.

Men kanskje er det matematikk som må til. Tallene er blant få konkrete livstegn vi har tilbake.

Seks millioner. Offisielt omfang. Men historikere strides. Adolf Eichmann, utryddelsens sjefsorganisator, var selv usikker. Men tvilte ikke på minst 5,1 millioner. I Auschwitz ble 1,1 millioner til aske. Et ubegripelig tall. Kapasiteten: 10.000 pr. dag.

Synes du Auschwitz er urovekkende, blir det ikke bedre når du innser at flertallet ble drept utenfor leirene.

Med velvillig hjelp av mange innbyggere i okkuperte områder.

I Russland og Ukraina fulgte spesialstyrker etter den ordinære hæren. Såkalte Einsatzgruppen skulle renske opp der armeene hadde pløyd.

Dødsskvadroner utførte masseskyting, mordbranner, hengninger.

En terror uten like i voldshistorien.

Noen ble fraktet til andre utryddelsesleirer enn Auschwitz. Det var ikke mange av dem – de fleste konsentrasjonsleirer var ikke utryddelsesleirer. Men Treblinka, Belzec og Sobibor var blant de verste. Alle i Polen. Om lag 1,6 millioner døde i disse leirene.

Men igjen – tall.

Greier du å se for deg mengden? Klarer du å forstå hvordan det praktisk var mulig? Orker du å se at det var enkeltmennesker, familier og alle mulige slags individer i disse listene?

Jonathan Littell gir en interessant utregning i boken «De velvillige» (2006). En roman basert på veldokumenterte fakta. Nakne tall.

Hos Littell framstilles listene i et annerledes lys. Han bryter millionene ned til en ubehagelig erkjennelse, der individer trekkes ut av mengden.

Vi kan se jødeutryddelsen i lys av felttoget i Russland. Krigen der startet 22.06.1941. Før den tid var drap på jøder sporadiske, i sammenligning.

Krigen var over 08.05.1945. Som vi ser, varer masseutryddelsen i tre år, ti måneder, seksten dager, tjue timer. Selv om Auschwitz ble frigjort i januar, er Littells tilnærming relevant.

For jødene, medregnet de sovjetiske, har vi omtrent 109.677 døde i måneden. Eller 25.195 døde pr. uke, eller 3.599 døde pr. døgn. I Littells regnestykke blir det 150 døde i timen, eller 2,5 døde pr. minutt.

Da tar vi utgangspunkt i Eichmanns tall på 5,1 millioner drepte. Kanskje var det én million mer. Enda flere.

Jeg er ikke revisor, men tallene er talende og troverdige.

Vi kan altså se for oss 150 drepte jøder hver time i nesten fire år.

Et fullt fly i timen. Seks skoleklasser i timen. Tretten fotballag i timen.

Ser vi det bedre da, når tallene brytes ned fra en masse av millioner?

Det tallene ikke sier noe om, er tusener som medvirket til drapene. Kelnere, leger, skomakere, lærere, blant andre. Høyst ordinære, i midlertidig tjeneste med uniform og instruks.

Listene i Block 27 i Auschwitz forteller oss ingenting om ofrenes personlige karaktertrekk. Men heller ikke om bødlenes. Her må matematikk vike for følelsesløs logikk: Det finnes ikke onde mennesker. Eller gode. Alle mennesker er i stand til gode og onde handlinger.

Ingen på de lange listene av bødler var monstre. De var vanlige mennesker, på linje med ofrene. Hvordan de klarte å velge å drepe 150 mennesker i timen i nesten fire år, barn og sivile voksne, vil vi aldri få svar på. Der kommer tallene til kort. Men det vi vet, er at når det faktisk viste seg mulig der og da, kunne det skjedd her og nå. Den viktigste lærdommen, tror jeg. Så får hver og en regne litt for seg selv. På hvilken liste man kunne risikert å havne på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags