Burde jeg ha kjøpt en tornekrone?

Palestinere på flukt fra Gaza under en av offensivene der.
Foto: Reuters/ Mohammed Salem

Palestinere på flukt fra Gaza under en av offensivene der. Foto: Reuters/ Mohammed Salem

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den lille krokete kona kaster knapt et blikk på oss, turistene med vår selvutnevnte guide for dagen. Møysommelig strever hun seg oppover steintrappene. Et og et trinn. Den svarte kjolen er skitten nederst. Hun løfter et bein, setter det ned og drar det andre etter. Så går hun løs på neste trinn. Med staven som støtte. For hun er merkelig alene i denne gaten i Hebron. Oldemødre pleier å ha et barn eller to til hjelp når de beveger seg ute i gatene i Midtøsten. De eldre fortjener respekt. Og hjelp. I kraft av sin alder.

Er det noen som venter på toppen av trappen? Et par svartkrøllete smårollinger som ser etter oldemor? En sliten svigerdatter som ikke lenger har tid eller overskudd til å gi den gamle en støttende hånd, men som trekker et lettelsens sukk når den sta kona nok en gang har forsert de tunge trappene og er hjemme igjen?

– Folk vil ikke bo her inne lenger. Checkpointet vi nettopp passerte der borte med soldater som kontrollerer alle som går inn og ut av denne gaten, gjør det vanskelig å bo her. Palestinere er et sosialt folk, de besøker familie og venner ofte og liker å være sammen. Men til denne delen av byen er det ikke lett å ta seg inn. Mange har ikke papirene som gir rett til det heller Derfor er gaten vi står i så tom, derfor er det ikke lenger noen som driver butikkene dere ser rundt her. Så strategien lykkes. Selv om folk ikke får noe for eiendommene sine her inne, drar de sin vei når de blir isolert fra venner og familie. Bosetterne flytter inn etter dem. Stadig er det konfrontasjoner, sier guiden.

Du er nok en av dem som ikke kan flytte du, gamlemor. Tomme rom og øredøvende stillhet. Er det det som venter der oppe?

Hebron på Vestbredden er full av sørgelige historier. Turistene feller også tårer. For selv om vi er blitt fortalt at i dette landet blir barn arrestert og fengslet, har vi aldri før møtt en gråtende skolesjef. Han gråter mens han viser video av skoleelever som flykter i panikk for soldatene som kommer for å hente dem på skolen. En godt voksen mann er skolesjefen. Med posisjon som leder av over hundre skoler i området. Han har ansvar for at palestinske barn får utdannelsen de trenger. Tårene finner diskret veien inn i lommetørkleet. Han og folket han tilhører, har stadig mindre innflytelse på hverdagene sine.

– Vi som fedre er, kan ikke beskytte barna våre. Og vi ser i øynene deres at de forstår det. Sier faren som ble kledd naken foran kone og barn da soldatene kom for å hente den 15-årige sønnen. Gutten var mistenkt for steinkasting mot bosetterne. Ydmykelser og juling følger. For dem som ennå eier trass og kampvilje.

Gjennomtenkt forskjellsbehandling er også en strategi: Særlig når det gjelder hvem som får bevege seg hvor: I Israel, i Jerusalem, på Vestbredden og i Gaza. Jo større bevegelsesfrihet, jo større muligheter for arbeid, utdannelse og for å knytte kontakter. Ulike rettigheter skaper avstand. Apartheid.

Vi, turistene, kjører egen buss. Gjennom checkpoints. Det går stort sett greit. De unge soldatene med maskingeværene kjeder seg. Det er kanskje det mest skremmende av alt: Alle med gevær som er der fordi det er en del av ungdomstiden for unge israelere. En vakttjeneste så vanvittig monoton at det kan gå galt bare av den grunn.

De står på hjørnet i souken i Jerusalem også. Der pilegrimer synger og ber og bærer sine kors mot Golgata. Der vi andre, og ikke nødvendigvis troende turister, måper foran kunstferdig vridde tornekroner som vitterlig er til salgs.

Kanskje jeg skulle ha kjøpt en? For å bli minnet om hvem som nå straffes i et land det blir stadig vanskeligere å se forsoningsmuligheter i.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken