La andre dra dit de vil

Slapp nå litt av. Hvorfor skal andre få presse deg til hvor du skal reise? Reis dit du vil, og har råd til.

Slapp nå litt av. Hvorfor skal andre få presse deg til hvor du skal reise? Reis dit du vil, og har råd til. Foto:

DEL

MeningerNå er de her igjen. Rådgivere og kommentatorer som snakker om feriepress og sommerlig pengebruk. Vi får høre at folk lar seg stresse og presse til dyre ferier for å holde tritt i det sosiale liv. Eller skam, om man ikke har råd.

Før hørte vi lite om feriepress. De siste årene har finansinstitusjoner vist til undersøkelser som forteller at flere hundre tusen nordmenn sliter.

Noen presses til å dra langt og dyrt. For å ha noe å fortelle om og vise til når høstmørket igjen omslutter det sosiale liv i skolegårder og på lunsjrom. Feriefasaden er ikke billig.

En god del reiser visst på ferier de ikke har råd til. De må slite med dyre forbrukslån for å komme i mål.

Det er jo trist at ikke alle har økonomi til å realisere alle drømmer, eller innfri noe de tror er andres forventninger.

Nå vil kanskje økonomer ile til å si at dette bare føyer seg inn i rekken, på listen der det blinker rødt av hytter, båter, biler, klokker, klær og kunst.

Samfunnsforskere har sikkert poenger å komme med, og kan si noe om utviklingen. Fra den gang familier dro på billigere bil- og campingferier, fram til Syden begynte å lokke – og Facebook gjorde det mulig og til en forventning om å reise svært synlig.

Der kommer antakelig psykologene på banen, som kan si noe faglig om mentale kart og vaner, behov for å bli akseptert og trang til å noen ganger framstå viktigere og rikere enn vi er.

Facebook flommer straks over av paraplydrinker og tær i myk sand. Jeg vil tro det kan være deilig og fortjent.

Likevel herjer dette presset, ser vi. De fleste av oss har antakelig lite å si om saken. Vi som ikke har innsyn i hverandres økonomi, skal være forsiktige med å dømme. Vi skal også vokte oss for å bli moralske.

Jeg tror heller ikke vi skal se ned på folk som reiser, folk som med glede betaler sine turer og kanskje prioriterer SAS framfor hytte-avdrag i DNB.

Vi har ulike ønsker og økonomi. Ulike forutsetninger. Det kan vi like eller ei. Skal vi gjøre mye for å rette opp i skjevheter, beveger vi oss inn i politikken. Gjerne det, men nå er det ferie. Selv om presset ikke tar fri.

Det er trist at folk kjenner feriepress. Særlig at barn skal slite med dette. Men hva kan vi gjøre med det?

Jeg vet jo ikke, men synes det er grunn til å spørre hvorfor vi har rigget et slikt målesystem blant oss. For det er vel vi selv, i et fellesskap, som lager slike?

Lærte vi ikke mye om dette av Per Fugelli? Da vi gikk rundt og var enige om å roe litt ned, se vekk fra alle forventninger? «Godt nok – god nok?»

Hvorfor skal vi bry oss om hva andre mener om oss – attpåtil feriereisene våre?

Vi tror mye. Men en ting er sikkert.Hva andre innerst inne mener om deg og meg, vil vi aldri få vite. Da har det heller ingen betydning. Derfor kan vi slappe helt av. Roe oss ned i trygg uvisshet. Med parasoll eller primus.

Jeg tror slike målesystemer svekkes om vi slutter å nære dem. Vi kan til en viss grad velge. Det handler ikke kun om penger. Like mye om verdier.

Nå tenker jeg ikke på folk som regnes som fattige og knapt har råd til hus og mat. Deres kamp handler om langt viktigere ting enn ferier, og er et større samfunnsansvar å løse.

Det jeg tenker på er feriepresset blant normalt bemidlede, som i en av undersøkelsene det vises til har årlig inntekt på rundt 800.000 kroner.

Før jeg faller for fristelsen å gjette, gir jeg ordet til en fagmann.

Peder Kjøs er psykolog og sa i fjor noe fint om feriepresset. Fint i den forstand at han uttrykte hvordan vi kan forholde oss til det, kanskje vende det ryggen: «Barn vil først og fremst ha tid med foreldrene sine. Det trenger ikke koste skjorta».

Jeg tror Kjøs er ved kjernen. Tid er den største verdien. Ikke prislappen.

Jeg tolker ham slik: Slapp av, ikke bestill det dyreste. Reis dit økonomi og lyst tar deg. Vit at det ikke er sum, avstand eller noe eksotisk som gjør ferien spesiell. Kanskje flokken din.

Er vi mer opptatt av hva andre mener – enn hva vi selv får ut av ferien –tror jeg vi har dratt det for langt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags