Dette handler ikke om tall. Det handler om «Thomas». En av de 30.000 som blir mobbet.

Foto:

Det er 2.799 grunnskoler i Norge. På disse går det 636.250 elever. Antakelig har 30.000 av disse en vond følelse i magen hver gang det ringer ut til friminutt. Det skjer 793 ganger i året, i snitt.

DEL

KommentarDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.SIGNERT: Det er nemlig så mange elever, 4,6 prosent, som på sist elevundersøkelse svarte at de blir mobbet av andre elever på skolen, minst to til tre ganger i måneden.

Den siste uka har vi fortalt om «Thomas». En 14-åring på en skole i Tysvær. Han har imponert meg. Han har opplevd stadig mobbing, men står oppreist og forteller nøkternt og reflektert om det vonde. Det han forteller, har gjort inntrykk på oss i avisa og på leserne.

Thomas er én av de 30.000.

– Når du får stygge kommentarer nesten hver dag i halvannet år, så kjenner du jo at det gjør noe med deg. Men jeg stoler på meg selv og at de ikke kan forandre på hvem jeg er, forteller Thomas.

20.000 elever sier de blir såret av å bli kalt stygge ting og de ertes.

– Jeg går aldri ut i friminuttene lengre. Jeg låser døra og sitter i klasserommet, forteller Thomas.

13.800 elever blir holdt utenfor og baksnakkes.

– Jeg vil ikke møte dem som sier stygge ting til meg og som har truet med at de skal ta meg og banke meg. Jeg har blitt holdt igjen og lagt i bakken, forteller Thomas.

7.200 opplever fysisk mobbing. Vold. Dette skjer i skolegården, i klasserommet og i korridorene.

– Da jeg fikk videoen, var jeg med mange kompiser, så da bare lo jeg av det. Men det er ikke kjekt å se at så mange hater deg. Tankene kommer når jeg er hjemme.

1,9 prosent av elevene i elevundersøkelsen svarer at de blir mobbet digitalt. 1,9 prosent? Høres lite ut. Men i grunnskolen blir dette fort opp mot 10.000 barn. Høres det lite ut?

Jeg vet ikke hva som er verst: At 10.860 elever sier at ingen voksne på skolen vet at de blir mobbet, eller at 4.720 sier at skolen vet om mobbingen, men ikke gjør noe med den.

– Jeg bestemte meg raskt for å si fra hver gang det skjedde noe, så skolen skulle vite. Jeg har fortalt det til lærere, sosialrådgiver, rektor. Og selvsagt foreldrene mine, de har også snakket med skolen. Men ingenting skjer. Jeg tror ikke de snakker sammen på skolen. Og jeg stoler ikke på noen lenger, for det skjer ikke noe. Det bare fortsetter og fortsetter, forteller Thomas.

Han gjorde det rette, sa tidlig fra. Både skole og politi har vært involvert. Skolesjef og rektor sier de tar saken på alvor, tiltak er iverksatt. Kommunen har tatt initiativ til et tverrfaglig prosjekt kalt Ungdomsløftet.

– De kan ikke bare snakke og snakke, uten at noe skjer. Vi har vært optimistiske så mange ganger etter møter, men så skjer absolutt ingenting. Det er fryktelig fortvilende, sier moren.

Men gutter er jo gutter? De skal herje litt? Det er alltid litt intriger mellom jenter? Det går over? Vi opplevde litt av hvert selv på skolen?

Jo da, også jeg hadde også dager hvor jeg følte meg mobba på ungdomsskolen. Vonde dager. Men egentlig hadde jeg det greit. Andre hadde det opplagt verre. Jeg skal aldri tro at jeg vet hva andre snakker om når de sier de blir mobbet. Og jeg skal ikke bagatellisere.

Jeg tror ikke at jeg selv mobbet noen. Men kanskje ble jeg oppfattet som å være med. I frykt for å havne på feil side, eller i feighet ved ikke å gripe inn. For tallene går ikke opp.

0,8 prosent av elevene svarer at de har mobbet en eller flere elever på skolen minst to ganger i måneden. I grunnskolen blir det fort 5.000 elever. Det henger ikke sammen, at 5.000 elever mobber 30.000.

Skolen vet ikke nok, foreldrene vet ikke nok – og kanskje vet heller ikke mobberne selv. Men når skolen får beskjed, må ting gjøres – selv om man egentlig allerede har sviktet.

– Vi har aldri villet ta noen her, tvert om. De det angår trenger også hjelp, sier foreldrene til Thomas.

Av dem som innrømmer mobbing, svarer cirka 35 prosent at de blir mobbet selv. Det overrasker ikke. Angrep er et vanlig forsvar. Og å lede oppmerksomheten mot det man håper er et svakere individ i flokken.

– Vi må få fortalt foreldrene denne historien, slik at de vet. Jeg håper jo at noen tar kontakt med oss etter dette slik av vi får slutt på det. Det er mange foreldre som ikke aner hva barna deres holder på med, mener foreldrene.

Når skoleledere kommenterer mobbesaker, får vi ofte høre at sakene er kompliserte. At det er forskjell på hva folk opplever som krenkende. Det er sant, men slike uttalelser er også egnet til å forsøke å redusere skolens ansvar. Opplæringsloven er ikke komplisert.

«Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.»

Totalt er det 6,1 prosent av elevene i elevundersøkelsen 2018 som sier de blir mobbet minst to ganger i måneden. Nye tall kommer 14. februar.

Men dette handler ikke om tall. Det handler om «Thomas».

(Tallmessig har jeg i denne teksten gjort en forenkling. Elevundersøkelsen er gjort fra 5. trinn til siste trinn på videregående. Altså sier den ikke noe om mobbing i 1.–4. trinn. Samtidig sier undersøkelsen at mobbingen avtar med alderen. Derfor har vi gjort en antakelse om at svarprosentene i stor grad også er representative for de yngre elevene. Poenget er uansett ikke om 35.000 eller 25.000 elever blir mobbet. )

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken