Når barns lekevaner fører til konkurs

Husker du denne røde dingsen, som  gjorde det mulig å se bilder i 3D-format?

Husker du denne røde dingsen, som gjorde det mulig å se bilder i 3D-format?

DEL

SpaltistRundt juletider kom meldingen om at barnelekekjedene BR og Toys'R'Us var konkurs. Bakgrunnen skal ifølge eierne være økt digitalisering, flere konkurrenter og endrede lekevaner hos barn.

Jeg har bitt meg merke i det siste: Endrede lekevaner hos barn! Jo da. Barns lekevaner endrer seg trolig hele tiden. Det kommer nye ting på markedet. Andre ting blir kanskje gammeldags og går ut av produksjon. Men barn vil fortsatt leke.

Vi vet riktignok om barns interesse for digitale dingser. Spill, filmer, bøker, bilder. Ingen blir lenger overrasket når ungen på to år har lært seg å skyve fingrene over nettbrettet eller på foreldrenes mobiltelefon for å skifte bilde. Og det er kanskje ikke i lekebutikken du finner størst utvalg av den type dingser?

Men har de digitale dingsene virkelig tatt så mye over at togsett i tre (les gjerne Brio), duplo, lego, lekedyr, biler, dukker, spill, puslespill, stableklosser og andre brikker ikke er interessant lenger? Eller kan det være at vi som foreldre og besteforeldre tror at barnet bare vil leke med digitale duppedittene? Trolig en kombinasjon med at foreldrenes kjøpevaner heller har endret seg og at voksnes økende handel på nett gjør at lekebutikker må gi seg.

Digitale vaner, også hos barn, har både positive og negative aspekter. Forskere ved Høyskolen på Vestlandet, campus Stord, har de siste årene jaktet ny kunnskap om digitale vaner og uvaner i barnehage og skole. Haugesunds Avis hadde reportasje om det for et par år siden. På den positive siden viste daværende resultater i barnehagene at det er mye innebygd pedagogikk i blant annet spillene på f.eks. nettbrett, men også at spillmediet i seg selv er så sterkt at det la begrensninger på pedagogen. På minussiden viste forskerne til at de digitale vanene blant annet hindrer elever i å gjøre en god jobb på skolen.

Grunnen til at jeg skriver om det akkurat nå er at jeg har fått et barnebarn. Og det er selvsagt kjempestas. Han blir to år i disse dager. Det er interessant å se hva han liker å leke med.

Det første han henter fram når han kommer på besøk akkurat nå er den gamle Brio-togbanen i tre. Den vi tok vare på, stuet bort på loftet fra da hans far og onkel var barn. De gamle, velbrukte togene er tydeligvis fortsatt spennende. Og de finnes fortsatt i lekebutikkene.

I haugen av leker på loftet fant vi eksempelvis også en 3D View-Master som er avbildet ovenfor. Det lille, røde apparatet som skapte begeistring da det gjorde det mulig å se bilder i 3D-format. Bilderullene viste små fortellinger. Den som er avbildet her har en historie fra Løvenes Konge. Hadde egentlig tenkt å kaste den i opprydding for noen år siden, men er glad for at vi ikke gjorde det. Ser i alle fall at den er gøy å trykke på for en 2-åring. Den kikkertlignende boksen med bildeskiver som viser tredimensjonale lysbilder var særlig populær på 70- 80-og begynnelsen av 90-tallet. Nå er de borte fra butikkene, men etterlyses blant samlere.

I ulike diskusjonsfora etterlyses det å ta opp igjen lekevaner fra 70-, 80- og 90-tallet – gjerne fra før den digitale tidsalderen. For eksempel klinkekuler, glasskulene i flere størrelser og i all verdens farger. Du tok dem med ut i gata for å spille med venner. Målet var å vinne til seg flere. (les: passer ikke for 2 åringer). Eller eksempelvis Pogs som ble populært tidlig på 90-tallet. Runde merker med figurer på. Et spill du gjerne gjorde i skolegården. Det var i alle fall aktiviteter som involverte mer enn en person. Du måtte aktivisere deg sammen med andre. Helst utendørs.

– Altfor gammeldags sier du?

– Ikke sikkert. Men vi har vel heller glemt hvor kjekt det var. Og kanskje de av oss som har spart på de mest robuste lekene har blitt en konkurrent – til lekebutikken?

Artikkeltags