Vi som er godt voksne bør skjemmes

Når vi ikke mestrer å bruke de sosiale mediene på en god måte, er det ikke rart at barn og ungdommer mener det er vanskelig.

Når vi ikke mestrer å bruke de sosiale mediene på en god måte, er det ikke rart at barn og ungdommer mener det er vanskelig.

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

SpaltistDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Tidligere denne uken fortalte tre ordførere fra Sunnhordland om trusler og sjikane de har opplevd i jobben. Til Bladet Sunnhordland forteller blant andre Bømlo-ordfører Odd Harald Hovland at han ble truet på livet i sin første periode som ordfører.

Hovland er også fylkesstyreleder for KS i Hordaland. Han opplever trusler og hets mot folkevalgte som et stort problem.

Noen ganger er det forhold mellom kommune og privatpersoner som blir gjenstand for trusler. Men mange politikere opplever også å bli sjikanert av folk som har et helt annet politisk ståsted enn dem selv.

Den siste tiden har vi hørt om flere folkevalgte rundt om i landet som ikke stiller til gjenvalg fordi de ikke orker mer av hetsen de blir utsatt for, blant annet på sosiale medier. Prisen er blitt for høy for dem og familiene deres.

Trusler og hets mot politikere er blitt et demokratisk problem.

Når omgangsformen endrer seg fra uenighet om sak til personlig utskjelling og hets, har det gått altfor langt.

Det er sagt og skrevet mye om hets og hatefulle ytringer. Også på lederplass og i kommentarer i dette medie-huset. Fra mitt ståsted er det ille å se at det ganske ofte er folk på min egen alder (les; passert 50) og eldre enn det som i mange sammenhenger kommer med de mest usaklige karakteristikker og omtaler av personer. Vi som egentlig skal være gode forbilder for dem som vokser opp, de som er på vei ut i arbeidslivet, eller som ønsker seg en karriere i næringsliv eller politikk.

Vi har grunn til å skjemmes.

Når vi ikke mestrer å bruke de sosiale mediene på en god måte, er det ikke rart at barn og ungdommer mener det er vanskelig.

Vi hadde passert 20 før internett for alvor ble arbeidsverktøy. Sosiale medier kom enda senere. Selv om det ikke var aktuelt å diskutere nettvett og folkeskikk i bruk av de raske mediene da, gir ikke det oss rett til å ture fram som vi vil.

Ville vi sagt det samme til en person ansikt til ansikt som noen får seg til å skrive på sosiale medier?

Trolig ikke.

Riksadvokaten ser trusler mot politikere som en stadig økende problem, og mener at dette må bli møtt med hardere straffer.

Benedicte Bjørnland som nettopp gikk av som PST-sjef og inn i ny rolle som politidirektør, sa i februar at at trusler ikke bare rammer politikere som enkeltpersoner, men at det også er et demokratisk problem.

I 2018 fulgte Politihøgskolen på oppdrag av PST opp kartleggingsstudien «Trusler og trusselhendelser mot politikere». Rapporten som ble lagt fram var basert på en spørreundersøkelse blant stortingspolitikere. 82 prosent av dem som svarte hadde opplevd trusler og hets.

Det er en forutsetning for demokratiet vårt at vi har rom for meningsbrytning og argumentasjon. At vi kan få fram ulike syn, skape debatt og få en frisk diskusjon. Men når debatten flytter seg til trusler og personlig hat, går vi for langt.

Måten vi kommuniserer med hverandre på har stor betydning for hvordan vi får fram et budskap eller hvordan vi kan få en god dialog.

Noen trenger å få råd om hvordan de kan diskutere uten å miste hodet. Et tips kan være å prøve å få folk til å forstå at argumentasjonen mister kraft når den blir fylt av ladede ord og hets. Tenk gjennom hvilke beskrivelser og adjektiver vi bruker før vi trykker på send-knappen.

Tilbake til ordførerne: Hat og trusler mot folkevalgte skal være et av temaene under det kommunalpolitiske toppmøtet som arrangeres i Oslo 9. april.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken