Paradoksalt kritiseres dette som fantasi

«Game of Thrones» er noe av det mest virkelighetsnære du noen gang har sett

«Game of Thrones» er noe av det mest virkelighetsnære du noen gang har sett

DEL

SkråblikkNoen ser ikke TV-serien «Game of Thrones». Blir de ikke litt nysgjerrige på hva som fenger så mange?

Åttende og siste sesong går nå. Hver episode koster 123 millioner kroner. Serien sender nettrafikken til himmels. Hvorfor?

«Ringenes Herre» regjerte kino- lerretet. Arvtakeren er laget for mindre format, TV og mobilskjerm, men er med sine 73 episoder mye større.

«Game of Thrones» runder av som en av tidenes mest populære serier.

Hva er så spennende? Hvorfor velger så mange å se oppspinnet?

Det er ikke tilfeldig. Noe må skyldes at serien åpner for noe og innfrir. Ikke få serier gjør det, men hvorfor blir så mange revet med av denne?

Jeg tror formelen er like genial som den er enkel. Pluss en sentral ingrediens mange andre serier ikke har.

Vi tar det opplagte først: Sex. Mengder, hett og ganske direkte, vil hun si, om du spør din mor. Men før vi vikler oss inn i et tema som blir vanskelig å komme ut av, kan vi heller spørre:

Treffer denne serien med noe som var klart for direkte, naturlig og liberal tilnærming? Er vi ferdige med moralsk slør og antydning?

Pupper og lår til tross – de bærer ikke serien. Men gjør den troverdig.

Husker du storserien «Dynastiet» (1981-1989)? Det er sterke likhetstrekk mellom Blake Carringtons rike og «Game of Thrones» (2011-2019).

«Dynastiet» hadde mer tøy, men avkledde de verste handlinger og har endt opp i «Game of Thrones»

Intriger, drama og personlig utvikling. Familier, maktkamp og kraftige sammenstøt. Ser du linjene?

Men også den evige kampen mellom det gode og det onde. De rene: Krystle og Daenerys. Heksene: Alexis og Cersei. Vi slutter aldri å la oss interessere der. Antakelig fordi hver enkelt vet, eller er på vei til å se, at alle mennesker er bærere av begge deler.

Der ligger det genialt enkle.

Du så det i «Dynastiet». Du ser det i «Game of Thrones». Og i speilet.

«Game of Thrones» har aktører som vokser fra det endimensjonale. Du får dine favoritter, misliker andre. Du følger dem, ser utviklingen, og klarer ikke gi slipp. Noe av det verste er at folk som ikke må dø, gjør det brutalt.

Da går serien videre, løftes et hakk. «Game of Thrones» blir båret av kontrastene mellom rikshendelser, familiedrama og personlig nivå.

Storpolitikk og sosialt spill. Is og ørken. Action og estetisk nytelse. Levende og døde. Ulver og drager. Sofistikert fortellerteknikk, med krav til intellekt. Tempoet er høyt og avsnittene vide. Lange filosofiske utlegninger, skarpe onelinere, dagsaktuell livs-visdom, enkel og god humor.

Kort sagt: Serieskaperne kan kunsten å fortelle. De krever kun seere med lyst. Til å la seg rive med.

Hykleri, sjalusi og misunnelse går igjen i «Game of Thrones». Like uoriginalt som sex, men med gjenkjennelig drift hos alle som ser.

Maktkamp. Familier i strategisk spill. Alliansebygging. Svik og dramatikk. Koblingen religion og psyke.

Det handler om fasadebygging. Den enkeltes trang til å lykkes. Om ærgjerrighet, strategi og ambisjoner.

Det handler om prøvelser. Maktesløshet. Terror, fare og trusler. Om skuffelser. Død og fordervelse.

I sum, tilnærmet likt verden i dag altså, slik du burde kjenne den, hvis du gjør annet enn å kun se på skjerm.

I bunn av alt, en litt uvanlig, men genial ingrediens: Dominerende historisk koloritt. Effekter, klær, våpen, gjenstander. Skikker og rutiner.

Alt dette er påminnelse om noe som har skjedd, alt vi og vår verden er resultat av. Mengder i «Game of Thrones» har paralleller i historiebøkene.

Dragene? Antakelig som da folk opplevde stridsvogner første gang. De levende døde? Spør noen som har vært i krig, om opplevelsen av trussel og overmakt. Motoren i «Game of Thrones» er samme mekanismer som har gitt verdenshistorien fart.

Poenget er: Fantasy som her er antakelig mer sannferdig og troverdig enn mye annet du har sett. Hvis «Game of Thrones» er tåpelig oppspinn, som enkelte sier – hva skulle da virkeligheten være?

Artikkeltags