Hva med et Kolbein Falkeid-selskap?

Et selskap som tar vare på Falkeids diktning har jeg tro på.

Et selskap som tar vare på Falkeids diktning har jeg tro på.

DEL

SpaltistKolbein Falkeid fyller 85 år 19. desember. I lengre tid har en idé spunnet rundt i hodet mitt: Hva med å lage et Kolbein Falkeid-selskap, som skal løfte fram skrivekunsten hans når han en gang blir borte? Kanskje det er for tidlig å snakke om dette, men jeg tror ikke det.

Ingen tvil om at Kolbein Falkeid er en stor dikter. Rolf Jacobsen, Olav H. Hauge og Hans Børli er alle døde. De har vært viktige stemmer i norsk poesi. I 2017 gikk også Stein Mehren ut av tiden. Falkeid er en nestor i norsk poesi. Vi har en håndfull eldre, folkelige diktere som Jan Erik Vold og Kolbein Falkeid som fremdeles er å se på scener og leser opp diktene sine. Falkeid har sagt at «Øyet og virkeligheten» fra 2014 blir hans siste diktbok. Et verdig punktum.

I august hadde jeg et artig forfatteroppdrag. En pensjonistgjeng fra Stavanger-kanten har i flere år reist rundt i landet. De har besøkt hjemmet til Rolf Jacobsen i Skappelsgate i Hamar og fått vite mer om vår fremste modernist. Ikke langt unna ligger hjemmet til Hans Børli. Der var de innom, og de har besøkt Ulvik hvor Olav H. Hauge bodde i alle år. I vår fikk jeg en telefon. De kulturelle pensjonistene ville ta seg en tur til Valevåg og Einar Økland – og samtidig få med seg musikalen «Evita» på Moster. Så ville de treffe Kolbein Falkeid. Han hadde svart at han ikke hadde tid, men henviste til meg som kjente godt til forfatterskapet. Jo, det kunne jeg vel gjøre; snakke om bøkene og livet til Falkeid og samarbeidet med Vamp.

Jeg leste meg opp på Falkeid i sommer. Bladde gjennom hans «Samlede dikt» og fant fram Ketil Bjørnstads samtalebok med dikteren fra Haugesund. Der forteller Falkeid at leselysten fikk han av faren: – Jeg fråtset i bøker. Bjørnstad spør om det gjorde ham til einstøing.

– Jeg tror nok jeg var ensom, veldig ensom, sier han i boken. Et øyeblikk åpner Kolbein opp døra til barndommen, til det personlige.

Slik er det flere steder i denne boken. Ikke visste jeg at Kolbein var journalist et år i høyreavisen Haugesund Dagblad mens han ventet på å komme i militæret. Og han forteller mye interessant fra den gang han var universitetslektor i norsk i Münster i Tyskland.

Alt dette, og den store suksessen med diktboken «En annen sol (1989) der han forteller om sorgen etter datteren Helgas død, snakket jeg om den dagen på Bømlo. Og leste opp flere Falkeid-dikt.

Stavanger-pensjonistene lyttet slik haugesundere og folk ellers i landet gjør når Kolbein Falkeid står på en scene. Når han forteller ramsalte anekdoter og leser sine billedsterke dikt, som har nærhet til havet, sjømannslivet og den vestlandske geografien. For ikke å snakke om reisene ut i universet og stjernetåkene han gjør i diktene sine. Og til de aller minste på jorden; gresstrå, en maur og det som enda mindre er. Sannelig er Falkeid oversatt til 25 språk og har nådd ut i verden.

Et Falkeid-selskap – hva kan det være? Noen år etter at Rolf Jacobsen døde i 1994, ble Rolf Jacobsens Venner stiftet. De har planer om å lage et senter der de tar vare på Jacobsens egne bøker, oversettelser og Hamar-dikterens egen boksamling. I dag er Nordisk Poesifestival/ Rolf Jacobsen-dagene etablert som en veldrevet festival. Jeg har vært der to ganger og møtt nordiske diktere og lest opp for skoleelever. Så har vi et Børli-selskap og Olav H. Hauge-senteret i Ulvik. Prosaistene får klare seg selv, tenker jeg. Et selskap som tar vare på Falkeids dikting, bøker, sangtekster, intervjuer og filmopptak for framtiden har jeg tro på. Diktlinjer fra hans penn som du snart kan lese i haugesundske fortauer er en fin start.

Artikkeltags