Gå til sidens hovedinnhold

Skremmende dårlig forvaltning av bompengene

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

17. november ble granskningsrapporten av Haugalandspakken offentliggjort. Vi som skriver dette innlegget har, etter å ha gått gjennom budsjetter og regnskap med mer, lenge ropt varsko om prosjekt- og økonomistyringen av Haugalandspakken.

Men at det har vært så ille som granskningsrapporten nå avdekker, kunne vi ikke forestille oss.

Det er snakk om et totalslakt av alle prosesser i styringsgruppa i Haugalandspakken, pakket inn i et diplomatisk språk.

I rapporten står det blant annet at:

Det har manglet klare mandater og tydelige rollebeskrivelser helt fra starten. Det har manglet retningslinjer for vegstandarder. Styringen har vært svak, der både kommuner og Vegvesenet har fremmet overambisiøse krav underveis og etter eget forgodtbefinnende. Kostnadsestimatene har vært altfor lave, og man har i svært liten grad tatt høyde for usikkerhet i prosjekter. Man har ikke tatt høyde for at det kommer nye krav i løpet av et langsiktig prosjekt. Man har manglet en konsekvent porteføljestyring, og heller fokusert på enkeltprosjekter. Samarbeidet mellom kommunene og Vegvesenet har vært dårlig. Saksfremlegg og referater utarbeidet av Vegvesenet har vært utydelige og mangelfulle. Mye av informasjonen som er gitt i møter er ikke skrevet ned, og kun gitt muntlig. Endringer i kostnadsoverslag er ikke kommunisert godt nok til kommunene. Det er ikke utarbeidet evalueringsrapporter for avsluttede prosjekter. Det er tydelige ansvarsfraskrivelser i alle ledd.

Fra intervjuene som er gjort med aktørene i styringsgruppa, siterer vi:

«Haugalandspakken er et ‘skrekkeksempel’ på bompengepakke, utgiftssiden har sprukket enormt.», «Det var mangel på god styringsinformasjon og at økonomisk kompetanse og kontroll manglet.», «Statens vegvesen la til grunn en veldig høy standard på vegen, ikke utbedringsstandard som forutsetningene. Prosjektene bærer preg av å være prestisjeprosjekter.», «Statens vegvesen har bevisst har feilinformert styringsgruppen og holdt tilbake informasjon.», «Ifølge vegvesenet er det ikke så nøye om en følger budsjettet for det er nok penger.», «Manglende budsjettering, Statens vegvesen gjør bare anslag uten ansvarliggjøring av anslagene.», «Det ble ikke tatt grep da prosjekter økte i omfang og ambisjonsnivået ble for høyt. Ambisjonene har vokst underveis. Det høye ambisjonsnivået har vært mer førende enn lommeboken.», «Gruppen hadde ikke tanker om så store vegprosjekter. Det skyldes kommunale ønsker og krav.», «Lave og urealistiske kostnadsanslag preget prosjektene i pakken. Men det er også faglige begrunnelser som ligger til grunn for at prosjektene har en høyere standard enn hva forutsetningene tilsa. Samtidig har kostnadsøkninger og valgt standard blitt fremlagt for, og godkjent av styringsgruppen.»

Det levnes altså ikke noen som helst tvil om at ordførere, varaordførere, fylkespolitikere og representanter fra Statens vegvesen som har sittet i styringsgruppa, har en samlet skyld for den skremmende dårlige forvaltningen av bompengene som er betalt inn av befolkningen på Haugalandet over 15 år.

I lys av rapporten er det forstemmende å lese avisreportasjer fra for eksempel 2016, der topp-politikere i fylket og kommunene maner til å snakke varmt om økt bompengetakst og dyre veiprosjekt. Vel vitende om pengemangelen har de istedenfor å skalere ned prosjektene for å sette tæring etter næring, skalert dem opp.

Ikke bare én gang, men igjen og igjen og igjen.

Det er knapt til å tro.

Vi har funnet ut at godt over 100 millioner bompengekroner er gått tapt i prosjekter det ikke blir noe av, som følge av kaotisk og dårlig styring. Det er grovt.

Vi er ikke i tvil: Alle som har sittet i styringsgruppa i Haugalandspakken bør i samlet flokk be befolkningen på Haugalandet om en uforbeholden unnskyldning.

Kommentarer til denne saken