Snart går han sin siste tur

GRIP DAGEN! - Hverdagene blir viktigere for hver dag. Grip dagen!, oppfordrer Magne Stødle, som nylig fikk beskjed om at han har uhelbredelig kreft.

GRIP DAGEN! - Hverdagene blir viktigere for hver dag. Grip dagen!, oppfordrer Magne Stødle, som nylig fikk beskjed om at han har uhelbredelig kreft. Foto:

Magne Stødle (61) bruker nesten all fritid til å rydde vei for et enklere og lysere liv for turgåere i Haugesund. Selv går han snart sin siste tur. Han fikk dødsdommen 13. mai.

DEL

Forskjellen er formidabel. Fra oktober i fjor til mai i år. En perle i Byheiene i Haugesund er pakket ut. Takket være én mann. Magne Stødle. Ingeniør, fotballspiller, friluftsmann, ektemann – og arbeidsjern. Nå også kreftpasient med dystre utsikter.

Lys og mørke. Vi begynner med lyset. Den enorme jobben Magne Stødle har gjort med turstien opp til Tjelltjørn og området han har ryddet i vestre ende av tjernet. Alt har han gjort på fritiden.

– Ja, det har vært enormt mye arbeid. Men jeg har en filosofi om at hvis du tar en liten bit om gangen, mange nok ganger, så blir du til slutt ferdig, sier 61-åringen.

Vi møter ham hjemme i Kvevegen på Bleikemyr, helt opp mot skogkanten.

– Et veldig bevisst valg, sier Stødle om huset han kjøpte for 18 år siden.

Solen skinner og det er en vakker maidag. En forseggjort og nydelig hage forteller om en mann som liker å jobbe ute.

Også denne ettermiddagen har Magne Stødle slengt sekken med motorsaga på ryggen. Han fører an i stigningene opp fra byggefeltet og mot skogens ro.

Han er i godt humør. Smilet sitter løst. Og praten tripper i vei.

– Her i denne bergveggen trener klatrerne i Haugaland Klatrelag.

Stødle peker – og trasker videre oppover.

Det er ingenting som tyder på at denne mannen avsluttet sin første cellegiftkur for bare tre timer siden.

Vi kommer opp på turstien som går fra den første svingen i Kattanakkbakkene og nordover inn til Tjelltjørn.

Stien har fått et kraftig løft de siste årene. Gjørme og myr er byttet ut med flate steiner og broer av trestokker.

OVER STOKK OG STEIN: Magne Stødle på vei mot Tjelltjørn over solide trestokker han selv har vært med å få på plass.

OVER STOKK OG STEIN: Magne Stødle på vei mot Tjelltjørn over solide trestokker han selv har vært med å få på plass. Foto:

Stødle sprader fornøyd over bergnabber han selv har rensket. Og han skryter av Anbjørn Sortland og Reidar Osa. De har begge lagt ned mange timer også på denne stien.

– De har gjort en kjempejobb i Byheiene i mange år, sier han

Selv begynte han i oktober i fjor. Etter å ha vært en ivrig turgåer i Byheiene de siste ti årene. Som regel sammen med kona Tove.

– Deler av stien så ikke ut. Her var gjengrodd og helt forferdelig. Jeg ønsket å utbedre stien og området jeg skulle gå tur på da jeg ble gammel. Siden oktober har jeg vært her oppe to-tre timer så å si hver dag. I helgene gjerne litt mer.

Et grovt regnestykke røper at Magne Stødle siden oktober i fjor har brukt 500–600 timer av sin fritid oppe i skogen. De aller fleste helt alene.

Har laget lekepark av tre

Vi går over ei bro med tjukke tømmerstokker. Lempet sirlig på plass av Stødle, Sortland og Osa tidligere i vår. Det går nesten på skinner til vi er oppe på toppen og terrenget flater litt ut og ned mot Tjelltjørn. Ei blå perle som blinker i vårsola og lokker oss videre inn i Byheiene.

– Herfra så du ingenting tidligere. Her var det nesten ugjennomtrengelig skog og kratt, forteller Stødle da vi står og nyter utsikten. Innsynet. Og etter hvert innsikten.

FIN UTSIKT: Magne Stødle har åpnet for utsikt til en liten perle i Byheiene.

FIN UTSIKT: Magne Stødle har åpnet for utsikt til en liten perle i Byheiene. Foto:


Magne Stødle har kvistet, hugget trær og busker, myket opp stien, ryddet – og bygget en hel liten lekepark i bunnen av skråningen ned mot Tjelltjørn. Alt av treverk. Benker, stoler, lekeapparater, treningsapparater.

– Jeg er fornøyd. Voldsomt fornøyd, smiler 61-åringen.

Vi vet at flere er fornøyde med jobben Stødle har gjort.

– Jeg kjenner en utrolig glede av å gjøre noe for andre uten å ta betalt for det. Jeg har et fantastisk liv. Jeg er i stand til å gjøre dette. Jeg kan ta tunge løft. Jeg er i god form. Det gir meg så utrolig mye. Og det er kjekt å se hvor mange som setter pris på det. Det er stadig flere som bruker dette området. Det er så lunt her, sier Stødle – og ser utover mot tjernet.

Der han skal hvile til evig tid.

– Jeg skal kremeres. Og ønsket mitt er at asken skal spres der borte, sier han.

LEKEPARK: Her er det bare til å boltre seg i aktivitetsparken Magne Stødle har laget i enden av Tjelltjørn.

LEKEPARK: Her er det bare til å boltre seg i aktivitetsparken Magne Stødle har laget i enden av Tjelltjørn. Foto:


Kreft med spredning

Forskjellen er formidabel. På liv og død.

– Det begynte i mars, forteller Stødle.

– Jeg kom hjem en dag etter å ha jobbet her oppe i snøvær. Stemmen min var blitt hes, sier han – fortsatt med hes stemme.

– Jeg gikk slik i seks uker før jeg fant ut at det var på tide å gå til fastlegen, sier han.

Blodprøver, røntgen og CT-undersøkelse.

– Du må alltid forlange CT. Det er så viktig, sier Stødle.

CT-undersøkelsen viste mye. Altfor mye.

En svulst på lungene klemte på stemmebåndet. Kreften hadde spredd seg til lymfer og hjerne.

13. mai fikk Magne Stødle vite at sommeren 2020 blir hans siste. Han skal aldri mer få oppleve at bladene blir grønne på trærne rundt Tjelltjørn.

– Jeg fikk beskjed om at jeg har et halvt år igjen å leve. Maks et år. Ingen sjanse for noe mer. Sånn er det. Jeg har en spesiell og sjelden type kreft, sier Stødle.

Han senker blikket et lite sekund. Så smiler han.

– Jeg syntes veldig synd på meg selv i en halvtime. Nei, det ble vel tre-fire timer. Senere på kvelden satte jeg meg ned med kona og gikk gjennom situasjonen. Og det er ikke synd på meg, ikke for fem flate øre. Jeg har hatt et så godt liv. Jeg har så mye å være glad for. Der er så mange tragedier rundt forbi, jeg kan ikke synes synd på meg selv, ikke i det hele tatt, sier Magne Stødle. Far til tre. Bestefar til seks.

Vi møter ham dagen før Kristi himmelfartsdag. Da har han invitert hele familien med stort og smått opp til aktivitetsparken ved Tjelltjørn.

– Da skal de få se hva jeg har laget til. Vi skal kose oss med mat og aktiviteter. Jeg gleder meg veldig, sier Stødle.

HELE FAMILIEN: Magne Stødle med kone, barn, svigerbarn og barnebarn samlet ved Tjelltjørn Kristi himmelfartsdag. Fra venstre: Jone Selvåg (svigersønn), Sigrun Selvåg (barnebarn), Bente Henriksen Kalve (svigerdatter), Mathias Stødle (barnebarn), Linnea Selvåg (barnebarn), Linn Thaule Stødle Selvåg (datter), Tobias Selvåg (barnebarn), Tove Stødle (kone), Magne Stødle, Emilie Stødle (barnebarn), Torbjørn Stødle (sønn), Sven Magne Stødle (sønn), Julia Stødle (barnebarn).

HELE FAMILIEN: Magne Stødle med kone, barn, svigerbarn og barnebarn samlet ved Tjelltjørn Kristi himmelfartsdag. Fra venstre: Jone Selvåg (svigersønn), Sigrun Selvåg (barnebarn), Bente Henriksen Kalve (svigerdatter), Mathias Stødle (barnebarn), Linnea Selvåg (barnebarn), Linn Thaule Stødle Selvåg (datter), Tobias Selvåg (barnebarn), Tove Stødle (kone), Magne Stødle, Emilie Stødle (barnebarn), Torbjørn Stødle (sønn), Sven Magne Stødle (sønn), Julia Stødle (barnebarn). Foto:


Ville bli fotballproff

Gleden ved naturen fant han da han var en ung og ambisiøs fotballkeeper i Kopervik, der han vokste opp.

– Jeg ville bli proff og trente to ganger til dagen. Jeg sto opp tidlig om morgenen og løp en time og halvannen i skogen og markene ovenfor Åsebøen.

Magne Stødle, som har én aldersbestemt landskamp for Norge, fikk prøvespille for den nederlandske toppklubben FC Den Haag. Men han ble aldri proff.

– Jeg fant tidlig ut at jeg ikke kom til å bli en stor fotballspiller. Jeg valgte derfor å prioritere studier.

Stødle flyttet til Oslo for å bli ingeniør. Der fortsatte han å løpe i skog og mark.

– Jeg var til slutt på nikk med Grete Waitz, som jeg ofte møtte ute i løypene, smiler han.


Etter 34 år som ingeniør ved Aibel …

– En utrolig fin arbeidsplass.

… hadde Stødle bestemt seg for å bli pensjonist til høsten. I september.

Han innser at det går mot slutten også for dugnadsjobben i Byheiene.

Meningsfullt

– Jeg skal jobbe her så lenge jeg har glede av det. Jeg får så veldig med energi av det. For meg er dette noe meningsfullt. Jeg har ikke lenger behov for å dra andre steder. Jeg har vært på fantastiske ferier. Zanzibar og safari i Afrika i forfjor. Mexico, Los Angeles og kjøretur til Grand Canyon årene før. Fantastisk. Nå skulle vi på Nilen-safari i september i år, med pyramidene og alt sammen. Nå blir ikke det noe av. Kanskje kjører jeg en tur til Ålesund i stedet – hvis jeg lever så lenge.

– Ålesund?

– En fin plass, er det ikke? Hele Sunnmøre er nydelig.

Stødle humrer litt før roen senker seg.

– Hør på fuglene …

Stødle kommer med et stikk til alle som går tur ute i naturen og lytter til musikk.

– Latterlig. Hva er det slags tur? Du skal bruke krefter, sette deg ned, nyte naturen, oppdage øyeblikkene, stillheten og fuglene. Det er livet! Mange sliter med ensomhet og depresjon. Her ute finner du all verdens rikdom.

Stemmen er hes, men budskapet klinkende klart.

– Jeg håper dette området blir mye brukt.

Stødle skryter av arbeidet Turistforeningen gjør for friluftslivet i Norge, men …:

– Kanskje de skulle brukt mer ressurser på å legge forholdene bedre til rette i nærområdene. I nærheten av der folk flest bor. Da tror jeg de hadde fått flere ut i skog og mark.

Han innrømmer at han ikke har informert Haugesund kommune detaljert om hva han holder på med mellom bakkar og berg oppe i skogen.

– Jeg var i kontakt med dem i fjor høst og hørte om det var mulig å få ei motorsag. Jeg hørte aldri noe mer, så jeg kjøpte motorsag selv. Like greit at de ikke vet. Jeg har tatt for meg ganske mye. Men jeg håper de blir fornøyd, sier han.

SER LYST PÅ LIVET: På selvlaget benk ved Tjelltjørn sitter Magne Stødle og filosoferer over livet som snart er slutt. - Jeg har ingen grunn til å klage. Jeg har hatt et så godt liv, sier 61-åringen.

SER LYST PÅ LIVET: På selvlaget benk ved Tjelltjørn sitter Magne Stødle og filosoferer over livet som snart er slutt. - Jeg har ingen grunn til å klage. Jeg har hatt et så godt liv, sier 61-åringen. Foto:


Hverdagene blir viktigere

Stødle hadde – inntil nylig – en plan om å fortsette å utbedre stien rundt hele Tjelltjørn.

– Jeg hadde sett for meg å gå i gang på sørsiden av tjernet etter at jeg pensjonerte meg. Der er mye å ta tak i. Men nå kan jeg ikke gjøre det.

– Hvor vondt gjør det å vite at du ikke kan fullføre verket?

– Ikke noe å gjøre med det. Jeg kjenner nå på at hverdagene blir viktigere for hver dag. Du må gripe dagen. Mange snakker om det. Gjør det!

Magne Stødle tar oss med til en liten kolle like ved vannkanten.

– Den skal jeg nå begynne å rydde. Etterpå skal jeg lage en stol på toppen. Til kona mi. Der hun kan sitte og nyte utsikten – og roen.


PLASS TIL KONA: Her på den lille høyden skal Stødle rydde plass og bygge en benk der kona sitte og nyte roen og utsikten over Tjelltjørn.

PLASS TIL KONA: Her på den lille høyden skal Stødle rydde plass og bygge en benk der kona sitte og nyte roen og utsikten over Tjelltjørn. Foto:





Artikkeltags