MDG vil gi solceller samme fordeler som elbilen

INVESTERINGSSTØTTE: Miljøpartiet De Grønne (MDG) ønsker å betale for solceller på folks tak.

INVESTERINGSSTØTTE: Miljøpartiet De Grønne (MDG) ønsker å betale for solceller på folks tak. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

El-bilsatsingen har gitt vanlige folk muligheten til å delta i fornybar-eventyret. I neste stortingsperiode vil MDG sette i gang en tilsvarende satsing på solcellepaneler.

DEL

HAUGESUND: Miljøpartiet De Grønne (MDG) ønsker å betale for solceller på folks tak. Formuleringen i programmet er: «MDG vil kartlegge solressursene i Norge, og gi investeringsstøtte i solstrømanlegg og solfangere».

– Det betyr at vi vil gå inn for å gi solenergi like gode rammebetingelser som elbiler. Slik kan kjøpesentre, skoler, bønder, villaeiere og borettslag produsere sin egen energi, og samtidig tjene penger på å produsere sin egen strøm. Solcellen skal bli den nye elbilen, forteller Nini Hæggernes som er 3. stortingskandidat i Rogaland MDG.  

LES OGSÅ: Ønsker mer solenergi – starter med de ansatte

Stortingskandidaten mener det er en myte at solenergi ikke har potensial i Norge.

– I store deler av året kan solcellene bidra til klimavennlig strømproduksjon over hele landet. Energien blir produsert av lys, ikke sol, forteller Hæggernes.

VIL HA MER SOLENERGI: Nini Hæggernes mener solenergi har potelsial over hele landet.

VIL HA MER SOLENERGI: Nini Hæggernes mener solenergi har potelsial over hele landet.

 

Fremtiden

Hæggernes mener at solcellepaneler er en viktig del av en bærekraftig framtid.

 – Det er ingen tvil om at solcellenergi er en energikilde vi vil og må bruke mye mer av i framtiden. Solenergi er nemlig den energikilden som samlet sett gir minst klimagassutslipp. At flere i framtiden blir selvforsynt med strøm er viktige miljø- og klimatiltak som også vil gagne oss selv som forbrukere, forteller hun.

Stortingskandidaten opplyser om at De Grønne er lei av at olje- og energiminister Terje Søviknes og hans departement fortsetter å bremse utbygging av mer solceller i Norge.

– Siden støtteordningen Grønne sertifikater ble innført i 2012 har ingen norske solcelleanlegg fått sertifikater, mens tilsvarende tall i Sverige er nesten 2000 anlegg, forteller hun.

Hun mener også at å videreutvikle solindustrien i Norge er en måte å generere mange nye arbeidsplasser på, i en periode hvor arbeidsplasser går tapt i olje- og gassindustrien

Hæggernes har klare tanker om politikernes rolle i det grønne skiftet.

– Vi kan ikke bare snakke om fornybar energi og omstilling. Vi må handle og legge til rette for at det er lettere for folk flest å bli energivennlige, avslutter Hæggernes.

MDG har disse konkrete forslagene

Fjerne moms, slik avgifter er fjernet på elbiler. Det betyr at et solcelleanlegg som vil koste en familie 100.000 kroner nå vil koste 80.000 kroner.

Øke Enova-støtten til 40 prosents refusjon. Det betyr at om en familie kjøper et momsfritt solcelleanlegg til 80.000 kroner, vil de få refundert 32.000. Prisen blir da 48.000 (i stedet for 100.000 kroner). Enova må ha et tak på maks 40.000 kr. i refusjon per privat anlegg, mens det må være egne ordninger for borettslag/næring.

Enova-støtte til innkjøp av batteri, slik at privatpersoner kan lagre strømmen de produserer – og bruke den når den trengs.

For fornuftig pengebruk

Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) er positiv til at solcellepaneler kan bli en prioritert sak hos Høyre, om cellene bare viser seg å være lønnsomme nok.

– Høyre har gjort en rekke miljøtiltak denne stortingsperioden, og hvis det viser seg at solceller på folks tak gir mer ut av miljøkronene, er støtteordninger til dette noe vi vil se på. De pengene vi bruker på energiøkonomisering og miljøvennlig kraft må gå der vi får mest igjen for pengene, forteller Stensland.

Stortingsrepresentanten forteller at Høyre har styrket Enova-støtten kraftig de siste fire årene.

Han trekker fram Hydros teknologipilot på Karmøy, som han mener er den største klimainvesteringen i Norge noensinne.

LES OGSÅ: Pilotprosjekt åpner for nye arbeidsplasser

– Enova har spyttet inn 1.6 milliarder av 4 milliarder som er brukt til pilotprosjektet, avslutter stortingsrepresentanten.

Artikkeltags