Gå til sidens hovedinnhold

Sølvi er sykepleier og trodde hun visste mye om blod. Det var før broren fikk leukemi.

– Du og jeg kan bety forskjellen på liv og død for noen andre, sier Sølvi Haugen (42)

Artikkelen er over 1 år gammel

HAUGESUND: 20. februar 2020 er det tre år siden lillebroren, Arild H. Haugen, døde av leukemi, 34 år gammel.

– Han trodde bare han hadde influensa til og begynne med. Han var jo en type som aldri la seg ned. Jeg glemmer ikke den taco-fredagen da beskjeden kom. Jeg var på besøk hos en kompis, tacoen var på gang, og jeg sjekket telefonen nærmest ved en tilfeldighet. Plutselig oppdaget jeg meldingen fra Arild, «Det er visst blodkreft».

Det var november 2015 og starten på en lang periode for Arild med behandlinger på Haukeland. Ikke minst med mange blodoverføringer, og etter hvert jakt på stamceller.

– Heldigvis var pappa en ganske god match. Vi hadde ikke fått beholde Arild så lenge som vi gjorde uten de blodoverføringene, og stamcellene han fikk, forteller Sølvi.

Våren 2016 kom Arild hjem, friskmeldt for en periode. Samme høst fikk han et tilbakefall.

– Da ringte han meg og fortalte det, forteller hun, blank i øynene.

Blodgiver

Halvparten av oss vil ha behov for blod eller blodprodukter i løpet av livet. En halv liter blod kan redde tre menneskeliv. Det finnes ingen erstatning for blod. Blod kan ikke fremstilles kunstig. Blod må gis, og er ferskvare. Pasientene og helsevesenet er helt avhengig av blodgivernes frivillige innsats. Siden blod har begrenset holdbarhet er det et konstant behov for nye forsyninger.

Det tar kun en halv time å gi blod. Er du frisk, mellom 18 og 60 år, har norsk personnummer og over 50 kilo, kan du melde deg som blodgiver.

På GiBlod.no kan du melde deg som blodgiver, og lese mer om hvem som ikke kan gi blod. Det samme finner du på appen Blodbanken, der du også kan teste deg selv.

I blodtjenestens tidligste tider, også i Norge, måtte pasienten eller familien selv skaffe blodgivere. Slik var det til Britisk Røde Kors laget et kartotek over villige givere som kunne kontaktes ved behov. Etter samme modell ble Norges Røde Kors Blodformidlingssentral etablert 14. oktober 1933.

Blodbanker slik vi kjenner dem i dag, ble opprettet ved norske sykehus, med Ullevål som den første i 1948.

Røde Kors Blodprogram ble opprettet av Sentralstyret i Røde Kors 26. april 1996. I Norge rekrutterer Røde Kors Blodprogram over 90 prosent av norske blodgivere.

De fleste melder seg via GiBlod.no, men også Røde Kors´ lokalforeninger verver til sitt lokalsykehus.

Kilde: GiBlod.no og helsenorge.no

Felles innsats

I år markerer familie og venner årsdagen for Arilds bortgang ved å gjøre fellesskapet «Team Haugen» om til en offentlig registrert frivillige organisasjonen. Med eget styre, og som en mulighet til å fortsette å samle inn penger til kreftsaken i Arilds navn.

– Vi har villet gjøre noe etter Arild døde. Vi lette etter noe å gjøre sammen, som var i hans ånd. Så dukket «Stafett for livet opp». Til og med på Torvastad, der han har tilbrakt hele sitt liv. Arild selv var jo ingen sportsmann, men han var utrolig sosial og omsorgsfull, elsket å samle venner og familie rundt seg, unge og gamle om hverandre. «Stafett for livet» kjentes så riktig. Vi har til og med oss teltet han har arrangert så mange fester i.

Tema Haugen stilte til start første gang i 2018 med et lag på 85 personer, store og små. De kom enda sterkere tilbake i 2019, da var det 120 deltakere under banneret «Team Haugen – blod, svette og tårer», og med en solid gjeng sponsorer på laget i tillegg. For målet var også å samle inn mest mulig penger til kreftforeningen.

– Venner, arbeidskolleger, familie. Alt fra mormor i åttiårene til de yngste på 2–3 år. Alle var med, noen runder, noen løp sikkert en halvmaraton, noen gikk og gikk nærmest hele tida. Team Haugen er også veldig klare til ny innsats i august i år.

Livsviktig ferskvare

Stafett for livet er en 24-timers stunt, der det gjelder å gå flest mulig runder i løpet av et døgn. Jo flere runder, jo mer penger blir samlet inn. Og det var mens Sølvi gikk runde etter runde at hun forsto hva hun skulle finne på framover.

– Jeg har lett etter noe å gjøre som gir litt mening etter vi har mistet Arild. Nå er Team Haugen oppe og går som egen organisasjon, pappa sitter i styret og de tar seg av framtida der. Men hva skal være min greie? Så slo det meg – blodgivere og blodbanken. Jeg er jo sykepleier, og jeg visste jo allerede at blod er livsviktig. Men da Arild ble syk ble det så skrekkelig nært. Og skrekkelig tydelig hvor viktig det er å ha nok blod og blodgivere. For blod er ferskvare. Det er jo ikke bare ved store ulykker det er behov for mye blod. Kreftpasientene, for eksempel, trenger det hele tiden. Og alle har vi noen i nærheten som har eller har hatt kreft. Det berører oss alle.

Det første hun gjorde var å ta en telefon til Blodbanken i Haugesund. De dirigerte henne videre til Norges Røde Kors som har ansvaret for å verve nye blodgivere.

– Jeg vil jo gjerne nå ut med informasjon til flest mulig.. Da er Røde Kors det rette stedet, forteller Sølvi, som nå er frivillig i Haugesund Røde Kors. Med blodgiving som sitt felt.

Trenger menn

Norge har forholdsvis få blodgivere i forhold til folketallet, og mangler ikke minst menn.

– Menn tåler å gi mer blod, og er mer stabile givere. Ikke får de menstruasjon og ikke blir de gravide, sier Sølvi.

Poenget er ikke at alle som registrerer seg som blodgiver må gi blod regelmessig fire ganger i året, det viktigste er at sykehusene har folk i beredskap, at de har noen å ringe når behovet er der. Blod er jo ferskvare, sier hun.

– Målet mitt er å få flere til å registrere seg, gå gjennom intervjuet i blodbanken og ta de nødvendige testene, sånn at den dagen du trengs – ja, da er du klar.

En egen Blodbanken-app skal gjøre det enklere for både nye og allerede rutinerte blodgivere.

– Du kan ta en innledende selvtest for å avgjøre om du kan gi blod, det sparer både deg og blodbanken for en del tid. Du kan dessuten endre på timer i blodbanken, forteller Sølvi.

Dessuten håper Sølvi at flere vil registrere seg i benmargsgiverregisteret, et register over frivillige norske og islandske givere av benmarg og blodstamceller. Registeret rekrutterer givere fra norske og islandske blodbanker.

– Jeg visste heller ikke at det er et eget register og at du aktivt må ville stå i det. Men tenk, kanskje går du rundt med noe som betyr liv eller død for et annet menneske. Du må ikke være i familie for å være en stamcellematch, understreker Sølvi.

Til daglig jobber hun fulltid som sykepleier. Til nå har hun vært på Storesund bu og behandlingshjem, men starter i slutten av februar i jobb på Sentrum behandlingshjem i Haugesund. Hun gleder seg til å sykle til jobb, og en litt annen hverdag med sønnene på åtte og ti. Og å på fritiden nå ut til flest mulig med at blodet ditt kan gjøre all verdens forskjell.

Kommentarer til denne saken