Nytt svømmeanlegg vil koste 350 mill

BLIR IKKE BILLIG Å ERSTATTE: Haraldshallen synger på siste verset, men et nytt svømmeanlegg i Haugesund kan bli dyrt.

BLIR IKKE BILLIG Å ERSTATTE: Haraldshallen synger på siste verset, men et nytt svømmeanlegg i Haugesund kan bli dyrt. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

En ny rapport foreslår å bygge et moderne folkebad sentralt i Haugesund. Prislappen kan bli på minst 349 millioner kroner.

DEL

HAUGESUND: Haugesund kommune har satt ned en egen arbeidsgruppe som jobber med å erstatte Haraldshallen. I den anledning har konsulentselskapet Asplan Viak fått i oppdrag å gjennomføre en såkalt innledende analyse som besvarer en del sentrale spørsmål knyttet til en ny svømmehall.

LES OGSÅ: Han vil bla opp for en ny svømmehall i Haugesund

Nå har Haugesunds Avis fått rapporten, som har fått navnet «Bad og svømmeanlegg Haugesund» og er på 54 sider. Her anbefaler Asplan Viak at det ikke bygges en ny svømmehall som Haraldshallen, men i stedet et badeanlegg, også kalt moderne folkebad, med flere bassenger som vil gi større inntekter.

Her følger en liten oppsummering av de viktigste punktene i rapporten om Haugesundbadet:

Hvor skal anlegget ligge?

«Det virker åpenbart at et moderne badeanlegg med sine mange mulige positive synergier må plasseres i sentrum av Haugesund for å gi best mulig samsvar med kommuneplanen. Diskusjonen om endelig tomtevalg må blant annet finne ut hvordan en skal definere sentrum», skriver Asplan Viak i rapporten.

Haugesund Idrettspark, der Haraldshallen ligger i dag, faller utenfor definisjonen av sentrum, ifølge rapporten.

«En vurdering av tomtealternativene gjøres i en egen rapport», heter det videre.

Hvor stort skal anlegge være?

Asplan Viak foreslår at størrelsen på Haugesundbadet er ca. 3500 kvadratmeter.

«[ ...] fordelt med ca. 1100 m² vannarealer, ca. 1200 m² landarealer i badet og ca. 1200 m² servicearealer som vestibyle, serveringsarealer / kjøkken, garderober, dusjer, toaletter, lagre med mer. Tekniske rom kommer i tillegg, og disse plasseres i kjeller rundt bassengkroppene», står det i rapporten.

Dette vil gi en maksimal kapasitet på rundt 700 samtidig besøkende, ifølge rapporten.

«I [ ...] er det også vist størrelser på tilleggsfunksjoner som stort treningsrom, og stort utebad (utover bruksarealet på 3500 m²). Treningssenter er en funksjon som flere steder har god økonomi og med fordel kan drives av badet selv og som trolig bør realiseres», heter det videre.

Hva skal anlegget inneholde?

Asplan Viak foreslår følgende innhold i badeanlegget:

  • Familiebad med bølgebasseng og strømkanal, lekebasseng for småbarn, sklier, lek, sprut og varierte vanndybder, serveringsarealer og oppholdssoner.
  • Velvære-/helsebad med varmtvannsbasseng med vannmassasje, motstrømsaggregater, boblebad, dampbad, badstu, sittebenker og behandlingsrom. «Spa»-avdeling kan eventuelt stenges delvis av og drives kommersielt (av badet). Helsebasseng med full rampe til basseng og varmt vann.
  • Idrettsbad/mosjon med stort svømmebasseng 21x25m og 5m stupanlegg.
  • Ungdomsavdeling med stuping, klatring, rutsjing og oppholdssoner. Overlapper andre avdelinger.
  • Utebad/Boblebad med varmt vann for opphold ute vinter som sommer. Utebasseng for velvære og lek, ulike soner. Oppholdssoner.
  • Treningsstudio som drives kommersielt som en del av badet.

Hvor mye kommer anlegget til å koste?

«Haugesundbadet bør ha et variert tilbud som gir det høy kompleksitet. Det justeres derfor prismessig for kompleksitet, kvalitet og størrelse på anlegget, noe som gir kostnad på henholdsvis 79 000 kr/m² grunnflate og ca. 250 000 kr/m² vannflate», skriver Asplan Viak i rapporten.

Det gir en prislapp på «279 mill. kr eks. moms, eller 349 mill. kr inkl. moms», som selvfølgelig kan bli høyere. 471 millioner kroner inkl. moms blir blant annet nevnt i rapporten som er foreløpig anslag.

«Ved inkludering av tilleggsfunksjoner som stort treningssenter og stort utebad vil totalsummen bli høyere», står det videre.

Når kan anlegget stå klart?

Asplan Viak fraråder blant annet såkalt offentlig-privat samarbeid (OPS), og anbefaler i stedet hovedentreprise som vil gi følgende «konservative framdrift»:

  • 2017: Kontrahering av rådgiverteam.
  • 2017: Gjennomføring av skisseprosjekt, velge tomt.
  • 2018: Lage forprosjekt. Oppstart detaljprosjekt.
  • 2019: Detaljprosjektprosjekt, gjennomføring av anbudsrunde.
  • 2020: Bygging.
  • 2022: Bygging og åpning.

Artikkeltags