Ironman-sjefen: Tok grep like før han møtte veggen

ETTERDØNNINGER: Ivar Jacobsen på tur med litt ekstra drikke i kjølvannet av Ironman.

ETTERDØNNINGER: Ivar Jacobsen på tur med litt ekstra drikke i kjølvannet av Ironman. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Det er ikke bare utøvere som kaster opp etter fullført Ironman. For øvrig har Ivar Jacobsen det helt strålende.

DEL

IRONMAN: Festen er over. Ivar Jacobsen starter arbeidsdagen til normal tid. Like før klokken 10.00 kommer han kjørende i en bil full av Coca-Cola. Etterdønninger fra flokken som søndag kastet seg ut i Skeisvatnet. Ironman.

Det må ha vært tidenes mest krevende idrettsarrangement på Haugalandet. Med 700 frivillige. Utøvere fra hele verden. Start 07.00 om morgenen. Slutt ved midnatt. Og da snakker vi bare om selve konkurransedagen.

Haugesunds Avis har bedt om debrifing med sjefen sjøl. Tre dager etter.

På en benk i Haraldsgata forteller Ivar Jacobsen om hvordan han hadde det før, under og etter tidenes første fulldistanse Ironman i Haugesund. Som han selv hadde hovedansvaret for. Løypa har vært tøff og kupert også for generalen. Og har han ikke blitt litt gråere i håret?

Jacobsen erkjenner at han har kjent det på kroppen, ganske kraftig. Men vi starter med det kanskje aller kjekkeste. Tilbakemeldingene.

– Hvordan har de vært?

– Vi har fått ufattelig mye ros. Ufattelig mye. Fra alle kanter.

– Mer enn noen gang?

– Unisont ja. Spesielt de utenlandske utøverne, men også de norske, er lamslått over hvor flott det er her i Haugesund og på Haugalandet. Været var fantastisk. Sykkelturen var forferdelig hard, men mange beskriver den som et eventyr.

– Hva føler du nå?

– Jeg føler mest på at vi hele tiden har hatt kontroll. Vi løper mer på baksiden enn folk flest får med seg. Men vi har hatt kontroll. Vi har ikke hatt noen «branner». Det gir deg en god følelse.

– Sliten underveis?

– Ja, er du galen! Jeg kjørte lenge på 97–98 prosent turtall. Til slutt måtte jeg verne mitt eget hode for å stå løpet ut. Den mentale belastningen med så mange detaljer var veldig tung. For tre uker siden ga jeg beskjed til de nærmeste medarbeiderne at jeg måtte stå av for å lade. I stedet for å løpe kilometeren på 4.00, måtte jeg ned på 4.15-4.20 i et par uker. Jeg måtte delegere en del av detaljstyringen. Jeg løp hver morgen for å renske hodet. Og da kom jeg fint i mål. Jeg er veldig fornøyd med at jeg tok grep og styrte tempoet. Hadde jeg bare kjørt på videre, hadde jeg sprukket. Den siste uken inn mot arrangementet får du ufattelig mye energi. Av utøverne og alle de frivillige. Klokken to natt til søndag flyttet jeg på boder og toaletter i Auklandshamn.

– Og dagen derpå? 

– Etter premieutdelingen mandag kjørte jeg fotografen vår og Ironman-sjefen for Skandinavia til flyplassen. Da begynte jeg å bli kvalm og fikk vanvittig vondt i hodet. Etterpå kjørte jeg hjem, kastet opp, tok tabletter og la meg i to og en halv time på sofaen. Det holdt altså akkurat. Rart hvordan kroppen gir beskjed om at nå er du i mål.

– Noe du var spesielt fornøyd med søndag?

– At publikum har respektert politiet sine sperringer. Det er det viktigste av alt. Utøverne har gitt uttrykk for at de følte seg trygge på sykkel. Det er ekstremt viktig. Det kjekkeste er at regionen favner om arrangementet. Det var masse folk rundt løypa. Spesielt i Sveio, men også i Tysvær. Utøverne forteller mange kjekke historier etterpå.

– Et øyeblikk som har festet seg spesielt?

– Det var mange gode øyeblikk. Men det mest spesielle var forbundet med skrekk. I Våga deler veien seg. Jeg så på TV-bildene at bilen kjørte feil og lederen fulgte etter. Da tenkte jeg at nå skjer det som absolutt ikke må skje. Heldigvis hadde vi satt opp et gjerde på den veien så han tapte ikke mer enn 15–20 sekunder.

– Noen negative tilbakemeldinger?

– Lite. Der er alltid småting. Som at noen vil ha Cola på drikkestasjonen til Red Bull. Det er på det nivået.

SØNDAG: Ivar Jacobsen i aksjon under Ironman..
Foto:  Harald Nordbakken

SØNDAG: Ivar Jacobsen i aksjon under Ironman.. Foto: Harald Nordbakken

– Noe du ser umiddelbart som kan gjøres bedre neste år?

– Ja. Vi må ha salttabletter på løpingen. Det medisinske personellet fikk det travelt mot slutten. Men bortsett fra et beinbrudd og litt hjerteproblemer etter målgang, gikk det veldig fint.

– Kan du nå si 100 prosent sikkert at det blir både hel- og halvdistanse også neste år?

– Ja. Og påmeldingen åpner mandag 16. juli klokken 12.00.

– Du har sagt at du ikke er helt fornøyd med antall deltakere. Hva bør det ligge på?

– Mellom 1500 og 2000. I år var det 964 påmeldte. 770 startet.

– Og det handler mest om økonomi?

– Ja, vi går med underskudd hvert år. Flere deltakere vil gi oss høyere inntekter. I år var budsjettet på seks millioner. Årets underskudd blir ikke stort. Men vi kan ikke gå i minus år etter år. Vi har kontrakt også for 2019. Slik det ser ut nå, tror jeg ikke vi får det til etter det.

– Når og hvor skal du ha ferie?

– Om halvannen uke. Vi skal på biltur til Frankrike. Da blir det to uker pause. Da skal jeg skru av. Det blir stille på telefonen. Jeg gleder meg.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken