TRIATLON [LOFOTPOSTEN]: For ekstremt var det virkelig. Allan Hovda ble klokket inn på tiden 12 timer, tre minutter og 17 sekunder. Han fikk en enorm mottakelse da han spaserte inn med sønnen på armen i Svolvær sentrum.

– Egentlig har jeg tenkt på hva jeg skal si i ti og en halv time, så jeg må vel klare å hoste ut noe, sa vestlendingen til latter fra publikum.

 

Helt utkjørt

Seierherren måtte sette seg ned etter at han hadde kommet over målstreken, men sparte ikke på sjarmen da han fikk mikrofonen til munnen. Hovda bor for tiden i Oslo, men hvis man skal ta spøken som alvor varer ikke det så mye lenger.

– Lofoten er et av de vakreste stedene i verden, men i dag var det virkelig det vakreste i verden. Når du ser morgensolen som lyser opp fjellene på sykkel og den gir en perfekt refleksjon i sjøen, så gikk det én tanke gjennom hodet mitt.

– «Pokker Jenny, nå selger vi leiligheten i Oslo også flytter vi til Lofoten!», ropte Hovda til stor begeistring for de frammøtte. Han fikk deretter litt mer tekniske spørsmål om hvordan kroppen fungerte, av arrangøren.

– Egentlig har det gått veldig bra. Jeg er fornøyd med egen prestasjon med tanke på at foten var ganske øm. Det burde egentlig gå bedre enn dette, men sånn er det.

Fredagens kraftanstrengelse i bilder og video 

Nylig uhell ødela

Ekstremsportutøveren var litt kjepphøy før løpet, og sa at han kom til å knuse rekorden med over en halvtime. Til Lofotposten forklarte han hvorfor det ikke skjedde i dag.

– Er ikke godt å si, sier han mens han får en fiskeburger i hånden.

– I fjor var formen før start mye bedre, men jeg fikk indre blødning i lungene, uten at det hemmet meg sånn. Jeg hadde derimot 22 minutters tidstap fordi jeg syklet feil i fjor. Jeg var sikker på at jeg kom til å ta den tiden og litt til da jeg begynte på løpingen, siden energinivået var på topp og føttene føltes bra.

– Men sånn gikk det ikke?

– Nei, jeg kjente det litt i låret, siden jeg falt og forslo det på sykkel for ikke så lenge siden. I tillegg var det veldig vått og sugende føre som tok mye krefter. På nedstigningen var det også ganske vått, så jeg måtte ta det veldig rolig. Hadde jeg hatt friskere bein og friskere hode, så hadde jeg kunne hoppet ned!

Vann og salt

Men hva gjør man egentlig når man har vært i et ekstremløp i 12 timer? For Allan er oppskriften enkel.

– Aller først må man slappe litt av og komme seg, også må man spise en torskeburger, sier han mens han holder opp burgeren han fikk av en fra The Arctic Triple-teamet.

– Det høres jo såre enkelt ut?

– Akkurat det man skal. Det har vært så mye sukker under løpet, så nå skal det bli godt med ordentlig mat og vann.

Sønnen til Allan løper rundt og sparker en ball rundt faren. Ifølge triatlonutøveren skal han få velge helt selv hva han skal gjøre når han blir stor.

– Han er ganske god til å sykle, men i motsetning til sin far er han veldig interessert i fotball. Jeg må prøve å lure han vekk fra alt det der, sier triatleten med et smil.

– Du har ikke lyst til at han skal bli midtbanemotoren til FK Lofoten?

– Nei, nei, eller jeg spøker jo bare selvfølgelig. Jeg har veldig få sportslige ambisjoner på hans vegne, siden jeg selv ikke hadde noen forventninger til meg da jeg vokste opp. Jeg oppdaget triatlon da jeg var 23 år, og det er mye bedre å finne det som passer for deg, når det passer.

 

Verdens hardeste triatlon

Det neste på agendaen til jernmannen er Iron Man-konkurransen i Barcelona 1. oktober. Han ser fram til konkurransen, men er klar på at Lofoten tilbyr noe helt spesielt som ingen andre kan måle seg med.

– I fjor hadde jeg et løp mellom dette og Iron Man, noe som gjorde at det ble to halvveisløp. Man trenger mer enn det for å restituere etter Lofoten Triathlon Extreme, som jeg regner som verdens hardeste.

– Hva gjør det så utrolig hardt?

– Fjelletappene har veldig ulendt terreng. Det er ikke løping på samme måte som resten. Jeg brukte to timer mindre enn dette på Norseman, og det sier en del om hvor hardt dette er. Jeg er imponert over utøvere som holder ut i 14–18 timer med dette her. Det krever virkelig styrke.

– Men nå begynner kampen mot å slå rekorden neste år?

– Ja, ja,ja, herregud, da skal jeg slå den med en halvtime – minst!, ler Hovda.

To 25-åringer kjempet om seieren i dameklassen på Lofoten Triathlon Extreme

Denne saken er hentet fra Lofotposten.