HAUGESUND: Solen speiler seg i Smedasundet denne formiddagen. En kajakkpadler skimtes i det fjerne. På land, foran klubbhuset til Haugesund kajakklubb, står Arild Haugstulen med solbrillene på nesen.

Han har tatt tørrdrakten og er klar til å komme seg ut på vannet. Aller best trives han med å surfe på høye bølger, men i dag er havet flatt.

– Padling er veldig fleksibelt. Trening om du vil det, rekreasjon på stille rolige dager med naturopplevelsen – og spennende når man har bølger å leke i., sier han.

Ute ved Vibrandsøy har Karl Inge Stensland og Oddvar Haugland kurs for en gjeng som ikke bare skal lære padleteknikk, men også velte seg ut av kajakken.

Når kurset er ferdig, etter to intensive dager, vet de hvordan de skal få vannet ut av cockpiten, der de sitter, og hvordan de skal klare å klatre oppi igjen, dersom de er alene på tur. De har også lært hvordan de hjelper andre padlere oppi båten, såkalt kameratredning.

Blant Norges eldste kajakklubber

Haugesund kajakklubb ble grunnlagt i 1935, og er blant Norges eldste. Den gang var medlemmene så få at de fikk plass i et lite skur uten vann og strøm, et steinkast fra Smedasundet 116, der de er nå.

Her har de stor tumleplass og god plass til lagring av kajakker. For tiden teller de 550 medlemmer, omtrent like mange kvinner som menn. Klubben er også en av Norges største.

– Ja, det kan du trygt si. De er omtrent like store som Tromsø kajakklubb og Bærum kajakklubb, sier generalsekretær i Norges padleforbund, Sven Nordby Andersen.

Han kan fortelle at kajakklubbene i Norge fikk mange flere medlemmer i 2020.

– Vi hadde en voldsom økning i koronaårene, noe som skyldes at padling er en aktivitet man kan drive med ute. Antall våttkort og kursbevis har økt kraftig, sier han.

Medlemstallet i Haugesund kajakklubb har vært stabilt de siste årene. Men flere ønsker kurs, som igjen fører til medlemskap.

– For å bli medlem må du ha kurs. Utfordringen er å få nok folk til å holde kurs. Du må ha våttkort for å bli medlem og låne båt av klubben. Vi skulle gjerne hatt flere aktivitetsledere. Nå har vi rundt tjue aktive, på forskjellige nivåer. Det er for få. Vi sliter dem ut, sier Haugstulen og legger til:

– Vi vil jo ikke at de få som allerede holder kurs skal bli helt utbrente. Det er kursene som avgjør hvor mange nye medlemmer vi får.

Tur hver torsdag

Hver torsdag fra mai til oktober arrangerer klubben padleturer for medlemmene. Klubben har også overnattingsturer og konkurranser, som alle medlemmene kan være med på. På hvert arrangement er det med én til flere aktivitetsledere.

– Alle skal hjem. Det skal være sikkert å padle. Vi er opptatt av HMS (Helse, miljø og sikkerhet), sier han.

Noen av medlemmene har egen kajakk, og trenger et sted å stable den.

– Vi har ventelister på medlemmer som ønsker å lagre kajakken sin hos oss. Men noen av båtene står der og støver ned. Derfor har vi fra i år en regel som sier at man må padle minst ti ganger i året for å ha kajakken i klubbhuset, og gjerne være aktivt med på dugnader og arrangement. Du trenger jo ikke å ha kajakk for å være medlem her. Vi har en haug med kajakker å låne bort til dagsturer i alle størrelser, sier klubblederen, som har full oversikt over båtene som blir leid ut.

– Nå loggfører vi det digitalt. På den måten vet vi også om alle båtene er levert tilbake, og at de som lånte dem har kommet seg i land.

– Det går litt i bølger

Selv padler Haugstulen hele året. Han er opprinnelig fra Innlandet, og gudbrandsdølen begynte å padle for nesten fem år siden, etter å ha flyttet til Haugesund. Han ble hekta ved første padletak.

– Det går litt i bølger, men jeg prøver å padle så ofte jeg kan. Det er veldig god trening for hele kroppen, og jeg hadde nok vært sykemeldt for lengst hvis det ikke hadde vært for padlingen, sier Haugstulen.

Som IT-arbeider sitter han mye foran dataskjermen.

– Padling er veldig god trening. Man trener mange muskelgrupper, ikke bare armene, som noen tror, sier han, mens en av kajakklubbens ivrigste padlere kommer padlende mot klubbhuset i racerfart.

– Det er mister Vormedal, roper Arild Haugstulen, mens forlegger Tor Inge Vormedal setter åra i vannskorpa.

Som kajakkpadler er han sin egen motor, og trener både armer, mage og rygg. Ofte padler han sammen med kameraten, Morten Nyborg. Han er ingen sofapadler.

I halvraceren padler han tre runder rundt Bakarøya hver eneste dag, med høy intensitet, så sant det ikke blåser storm og er høye bølger på sjøen.

– Jeg er ømfintlig for vind.

I år har han padlet litt over 60 mil.

– Det er god trim for en gammel kropp, sier 61-åringen.

Arild setter sett i kajakken, og gjør seg klar for å komme seg på sjøen. Båten står oppå en rulle på bryggekanten, kajakken går som en spydspiss mot havoverflaten, og sklir ned i vannet med ham i.

– Det er ikke skummelt. Selv nybegynnere kan setter kajakken på sjøen på denne måten. Det er veldig moro, sier Haugstuen, før han padler i vei, mot Vibrandsøy, noen få padletak unna.

På vannet er det en gjeng padlere som følger nøye med.

– Nå skal vi vri kajakken 360 grader rundt, sier Stensland og demonstrer hvordan han manøvrerer seg rundt med padleåren.

– Det er veldig moro, og vi håper å få til noen turer i sommer, sier Ane Bårdsen og Ida Håvik.

Det var ikke bare enkelt å komme seg ut av kajakken, og enda verre å komme seg oppi igjen.

– Men det gikk bra til slutt. Vi synes vi har klart oss bra, sier venninnene.

Mor, datter og venninne på kurs

Det var Ane Bårdsens mor, Kjersti Nygård Bårdsen, som motiverte dem til å bli med på kurs. Hun padlet for mange år siden.

I dag ser hun endelig byen fra sjøsiden igjen.

– Etter en lang pause fra padlingen fikk jeg lyst til å melde meg på kurs. Det var på tide med en oppfriskning, sier Bårdsen, som trives nær naturen.

– Det gir en følelse av fred og ro, mener hun.

Datteren og venninnen hennes er enig.

– Det gir en frihetsfølelse.