La oss ta et par grunner for videre elektrifisering av Nordsjøen først: Norge er trolig sjanseløs på å nå klimamålene sine uten stor elektrifisering av sokkelen. Det er opplagt et problem politisk og symbolsk, og kanskje etisk. Over en fjerdedel av norske CO2-utslipp kommer fra olje- og gassutvinning. Klimamålene er viktige å nå, og vi kan ikke bare kjøpe oss fri. Et reelt problem.

Argumentet om at det er det samme om gassen brennes i Nordsjøen eller i Europa, er heller ikke helt sant. Mange av gassturbinene på plattformene har lav virkningsgrad, ned mot 20 prosent; energien i gassen utnyttes ikke så godt som den burde. Om gassen heller brukes i industri eller effektive gasskraftverk innenfor EUs kvotesystem, vil det ha en klimaeffekt.

Men så er det alle grunnene imot. Det store norske kraftoverskuddet man snakket om for noen år siden, forsvinner. Alt annet skal også elektrifiseres, vi ønsker å bygge ut mer kraftkrevende industri, og den storstilte vindkraftutbyggingen på land har stoppet opp fordi folk og kommuner ikke nå aksepterer naturinngrepene slike anlegg gir.

Europa skriker etter energi, gassleverandøren Russland er uønsket, og norsk regulerbar vannkraft er gullstandarden for fleksibel og bærekraftig kraft – selv om vi heller ikke skal glemme naturen som er ofret for dette.

Da blir det meningsløst å bruke mangfoldige milliarder på å sende 10-15 terrawattimer strøm ut på sokkelen der energien bobler. Noen av milliardene kan heller brukes på å forbedre gasskraftverkene på plattformene. Husk også at en del av elektrisiteten tapes under transport.

Ville og uforutsette energipriser har satt strøm og gass på toppen av dagsordenen i Norge og Europa. En ekstrem situasjon har vist at markedets prising av en livsnødvendighet og fellesressurs som strøm, ikke fungerer godt, verken for innbyggere og næringsliv. EU tar tak i dette nå, og så vil det nok variere hvor stor tillit folk har til at endringene vil skje kjapt og riktig.

For oss er det også uakseptabelt at felleseide verdier skal selges tilbake til oss for 100 ganger prisen det koster å gjøre vannfall til strøm - selv om mye av ekstrainntektene går tilbake til felleskapet. Kompensasjonsordninger kan lappe på noe av dette for husholdningene, men de gode løsningene for næringslivet er vanskeligere å finne. Uansett er dette kortsiktige løsninger; problemet må fikses langsiktig.

Da må vi spare mer på strømmen, ikke sende en tidel av hva vi bruker ut til olje- og gassplattformer, få gode strukturelle markedsendringer - og produsere mer kraft. Vindkraft til havs kan være en del av løsningen, også for en elektrifisering lengre fram. Her må det satses mer på teknologi, og på undersøkelser av negative konsekvenser av slik utbygging i hav og langs kyst.

Samtidig må det satses bredt. Eksempelvis har solkraft et større potensial enn vi trodde her - og kan bygges ut nå, og spennende utvikling innen kjernefysisk fusjon gir håp for framtiden.

Norge er ekstremt avhengige av værstyrt vannkraft. Kommer vi i en situasjon med strømrasjonering, eller om flere tørrår tømmer vannmagasinene slik at kraftverkene står, er det ekstra alvorlig for oss og Europa om også store deler av vår produksjon av gass og olje er avhengig av vannkraft og stopper. Dette er usannsynlig, men ikke utenkelig.

I denne sammenhengen er det også interessant å minnes gasskraftverket på Kårstø, et av de mest miljøvennlige i verden med virkningsgrad nær 60 prosent. Åpnet i 2007, men revet ti år senere etter lange perioder uten drift – på grunn av for lave kraftpriser. I søknaden om å rive kraftverket til over to milliarder kroner, var anslagene at kraftprisen ville være 26-40 øre per kWh i 2020-2030, mens det etter hvert ville koste 37-49 øre/kWh å produsere strøm fra kraftverket.

Nå er prisen stadig 20 ganger høyere enn dette – men så er også gassprisen svært høy, slik at lønnsomhet likevel hadde vært vanskelig. Men det kunne ha produsert 3,5 terrawattimer – en snau tredel av det som trengs for Equinors plan for elektrifisering. Energiproduksjon handler mye om timing. Gasskraftverket bommet. La oss ikke bomme igjen med elektrifisering.

(Equinor vil stenge ned gassenergiverket på Mongstad fordi det er svært ulønnsomt, men Statnett har bedt de vente på grunn av forsyningssikkerhet.)