Galopperende strømpriser de siste årene har tydelig vist de urimelige svakhetene i systemet for utveksling og prising av strøm i Norge. Lenge så vi en voldsom forskjell i pris fra sør til nord i landet. Mens strømmen kostet noen få øre i nord, kostet den flere kroner i sør.

Etter hvert er det nå stort sett bare vårt prisområde, NO2 som er Sørlandet og deler av Vestlandet, som har mye høyere strømpris enn resten av landet. Prisen kan være mangedoblet her, sammenlignet med Østlandet og landet nordover.

Ekstra hårreisende blir det når man vet at det er i NO2 veldig mye av strømmen i Norge blir produsert. En del av forklaringen er at fyllingsgraden nå gjør at det bør produseres mye strøm østpå for å gi plass til høstens regn i ganske fulle magasiner der. Hovedårsaken er imidlertid manglende kapasitet for å sende strøm mellom områdene – og stor eksport gjennom utenlandskabler fra vårt område.

Dermed blir forbrukerne og bedriftene her sittende igjen med regningen.

Vi er stort sett tilhenger av å la markedskreftene med tilgang og etterspørsel styre prisene på ting vi skal kjøpe, men når det gjelder strøm, er det et politisk bestemt system for salg av en nødvendig vare. En vare som skapes av våre felles naturressurser, og der produksjonsselskapene i hovedsak er eid av det offentlige.

Da er prisforskjellene vi ser nå uakseptable. Strømstøtte tar bort de verste toppene, men regjeringen må komme med en utjevningsordning som gjør at strøm produsert av offentlig eide ressurser tilbys til cirka lik pris over hele landet. Vi forventer at våre lokale politikere også presser på til noe slikt er på plass.

Det vil ikke bare være en håndsrekning til bedrifter som sliter med høye kostnader, men også hjelpe de mange som nå har problemer med å få privatøkonomien til å henge sammen.

Hvordan dette skal skje rent praktisk, har ikke vi klart, men i direktorater og departementer er det flinke folk som kan finne ut av slikt om de bare får et tydelig oppdrag fra politisk ledelse.

Så er den langsiktige løsningen at det bygges ut mer produksjon, at vi sparer mer på strømmen, og spesielt at overføringskapasiteten økes. Kapasitetsproblemer i nettet har vært et problem man har pekt på lenge, men dessverre har det ikke vært nok vilje til å bygge ut nett fort nok.

Her må Statnett, som tjener godt på flaskehalsene i nettet, få et klart og tydelig oppdrag – med klare og tydelige frister.