Byggingen av golfbane i Sveio har ødelagt store naturområder – se vedlagte kartutsnitt som blant annet viser hvordan et større myrområde ble ødelagt under den siste utvidelsen av golfparken mot sør. Øverste flyfoto er fra 2016, mens det nederste er fra 2021.

Kommunestyret i Sveio skal trolig til høsten avgjøre om golfparken ytterligere skal få utvide sin allerede 1500 dekar store golfbane med 60 nye dekar av det som i dag er natur. Reguleringsplanen var på høring i vår, og det er naturområdet sør for den forrige utvidelsen av som nå kan ende under gravemaskinene – hvis politikerne gjør som golfparken ønsker.

Planområdet består av våtmark/myr og utmarksbeite, og utgjør siste rest av ikke-skogkledt utmark mellom golfbanen og den dyrka marka og skogteigene lenger sør (i retning fylkesvei 47). Variasjon i naturtyper er som kjent viktig for artsmangfoldet, og politikerne i Sveio har altså fortsatt muligheten til å bevare en siste rest av den opprinnelige utmarka i området – men det krever da at de sier nei til den aktuelle planen. Omtrent halvparten av planområdet er for øvrig satt av til Landbruk, natur og friluftsliv i gjeldende kommuneplan.

Det er beregnet at fragmentering og nedbygging av natur (arealendringer) i dag påvirker nærmere 90 prosent av alle truede arter i Norge. Planområdet ligger mellom naturreservatene Mannavatn og Bjellandsvatnet - der det til sammen er registrert omtrent 4000 observasjoner av arter - og ser man på hele naturlandskapet i området rundt naturreservatene under ett, er det åpenbart at det aktuelle arealet bør spares. Naturreservatene eksisterer ikke i et vakuum – også områdene rundt er viktige for mange av artene som holder til i naturreservatene.

Hvilke naturverdier som egentlig befinner seg i området, vet man dessuten svært lite om – til tross for at det foreligger en konsekvensutredning av reguleringsplanen. Ved vurdering av naturverdiene har konsulentselskapet Omega nemlig ikke foretatt egne naturkartlegginger – kun søk på internett etter aktuelle observasjoner. En typisk «skrivebordskartlegging», altså.

Omega skriver bl.a. følgende om naturverdiene: «Dei våte områda innafor plangrensene gir ein indikasjon på at området er eit økologisk funksjonsområde, sjølv om det er relativt lite vegetasjon som tre og buskar her. Storspove har til dømes mogleg reproduksjon innafor området. Arealet har ein del våte område som gjer at det kan kallast for våtmark, ein definisjon som omfattar ei rekke naturtypar i grensesona mellom land og vatn. Her er ofte spesielt produktive system med stort mangfald av planter, insekt og fuglar. Stor produksjon av plantemateriale dannar grunnlag for eit rikt og variert dyre- og fugleliv. Sveio Golfpark opplyser at det er observert dei same fugleartane etter utbygginga av eksisterande golfbane som også kunne sjåast før utbygginga.» Storspove er for øvrig rødlistet som sterkt truet, og undertegnede så grønnfink (rødlistet som sårbar) etter et kort besøk i planområdet i mai.

Som så ofte ellers blir det opp til kommunestyrepolitikerne å avgjøre naturens skjebne. I dette tilfellet er det mye som taler for å bevare det aktuelle utmarksområdet; dette gjelder ikke minst nærheten til naturreservatene, og at man da får beholdt et ikke-skogkledt utmarksareal mellom naturreservatene, golfbanen, skogen og den dyrka marka. I tillegg vet man altså fint lite om hvilke arter som lever i området pr. i dag, og altså lite om hva man eventuelt sier ja til å ødelegge.

Oppfordringen til politikerne blir: Ta vare på dette området, som også inneholder en del våtmark, og la hele området bli vist som LNF i kommende rullering av kommuneplanens arealdel. Jeg tror det fleste vil være enige i at golfparken bør kunne klare seg med 1500 dekar og 22 hull, og at natur også har en verdi.