Gå til sidens hovedinnhold

Ta vare på det varme lokalsamfunnet med maskene på

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var godt å se at de fleste haugalendinger tok på maskene med en gang det ble nødvendig her.

Det gjør noe med oss, disse maskene i alle hverdags situasjoner. Stenger av for mer kommunikasjon enn jeg så for meg. Jeg prøver å være enda mer bevist på hyggelighetsfraser i butikken, der et smil tidligere holdt. Det er mer slitsomt å være på handletur i en pandemi. Kanskje åpenbart egentlig. Jeg kommer hjem sliten, småstresset og vondt i hodet, etter en halvtime på dagligvaren.

Holde avstand, og til de som ikke er så flink til å tenke på det. Ha på maske som er uvandt og vanskeligere å puste i, gjør hele handleturen ubehagelig. All ære til de som har en jobb hvor en maske stort sett må være på. Huske å ikke ta på ting du kanskje ikke skal ha. Kjøper den pastapakken jeg ikke skulle ha, fordi jeg ved en forglemmelse tok på den. Trengs vel en annen gang!

På legekontoret med alle rundt meg med maske på, med hver vår nese i telefonen stille og for så vidt vanlig for et venterom. Kun en mor og hennes tenåringsdatter, en eldre mann og meg. En dårlig stemning som er vanskelig å helt beskrive. Et sted ingen egentlig ønsker å være, men må av forskjellige grunner.

Så kom det en far og treåring inn på venterommet fra legen sin og ungen er meget lite interessert i å få regnjakke på og tar oppmerksomheten til rommet. Den dårlige stemningen snudde da tenåringsmoren får en dialog med treåringen og faren. De skal hjem og lage middag, forteller faren.

Det morsomme blir når treåringen blir spurt om han skal hjelpe til og det er ikke måte på hvor fornøyd den ungen er over å skulle hjem å lage middag. Noe så enkelt og hverdagslig snur stemningen i rommet og alle humrer av den sjarmerende ungen. Yttertøyet kommer nå lettere på og treåringen vinker strålende fornøyd farvel til alle sammen når far triller vognen ut.

Det får meg til å tenke på hvor beviste vi nå må være, på å ta vare på varmen i lokalsamfunnet vårt. Nå var det her smitten har vært mer omfattende enn tidligere. Vi har hatt pandemi, men likevel hatt det på en viss avstand på Haugalandet. Vi har ikke kjent det på kroppen like lenge og i det omfanget for eksempel Oslo har hatt det i over ett år.

Det krever å være bevist, dette med å ikke dømme andres valg og oppførsel på det en ikke vet helheten i. Hvor mange har de og de vært med denne uken, hvorfor får de ikke ned smitten der og der, de er ikke flinke med avstanden, typisk dem!

Det kan sies at det er flere «Korona eksperter» i landet vårt nå enn det var USA eksperter før valget i november. Det er mye som kan være usikkert og skummelt for mange nå, så min oppfordring blir å være like kildekritisk som folk er 1.første april. Ikke del usannheter om vaksiner på Facebook og pressen må være sitt ansvar bevist når de lager avisoverskrifter.

Dette er ikke tiden for å være tabloide for å få flere klikk eller «likes». Verste fall blir folk skremt av det som ikke er nødvendig å bli skremt av og handler der etter. God, korrekt og pålitelig informasjon fra oppegående kilder er det som spesielt trengs nå.

Ikke være forbanna, men prøve så godt du kan å være tålmodig med de rundt deg. Minne noen på avstanden om det er nødvendig i køen på butikken, på en så hyggelig måte du klarer. Prøve å gjøre pandemi-handlingen litt bedre ved å gå ut av komfortsonen og si «ha en fin dag!» til den andre kunden du akkurat har styrt med å holde avstand til i et trangt kasseområde.

Vi er nok alle klare for å vinke farvel til pandemi og alle tiltakene så snart det er mulig. En god kollega sa det egentlig humoristisk og på sin egen pessimistiske måte her før jul da vi ble sendt på hjemmekontor igjen «God jul, god påske og god sommer!»

Jeg håpet det ble å ta litt i. Men nå håper jeg det blir mulig, at vi ses fysisk igjen på kontoret over sommeren. Det blir nesten litt rart det og.

Helene Birkeland Kleppestø

Haugesund

Kommentarer til denne saken