Gå til sidens hovedinnhold

Takk, tusen takk!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Eg kom akkurat hjem fra ein god 9 kilometer gåtur rundt omkring i denna byen og byheiene våres. Fysst vil eg takka egen kropp som på tross av alle helseutfordringane den te daglig har, klarte å dra seg gjennom denna løypå akkurat i dag. Takk o te ei inspirerande disko spillelista fra Spotify på øyra, for all motivasjon underveis. I dag va dagen eg trengte å møte mongen smil på veien på rundturen min. Det resulterte i ei heile lista med dei eg ønska å takka, akkurat i dag.

Takk te alle dei innbyggerene av denne fine byen eg fekk smil av på veien min. Det e det einaste er syns det e kult å bli smitta av i dessa tider. Takk og te dokkar alle for at dokkor kan og vett forskjell på millimeter og meter. Takk for at alle dokkor som meg, kjempe dokkas egne daglige kampar nå, med smittevern i høysetet. Kom deg ut. Hold ut. Takk.

Takk te alle kapteinane i kommune administrasjonen, på denna Haugesunds skutå, som nå slite litt i overkant mot bakterie strømmen. Takk for at dokkor passe på oss og jobbe dag og natt for våres liv og helsa. «Akkurat nå e avstand det besta kommunevåpenet med har». Tusen takk.

Takk te alle i helse, som står fremst i frontlinjå i denna krigen. Under dette punktet hvor det er viktig for meg å takke frontlinjen, står også mine kollegaer i barnehagen. Dei e alle redde nå, redde for å smitta sine egne, slitne og lei seg. Eg vett dei grine i smug, men allikavel står dei opp kver morgen og går på jobben sin. Frontlinjå består og av dei i kassen på Kiwi og vinmonopolet. Takk, tusen takk.

Så vil eg takka Yoga på Kvala, te Siv der oppe som har lært oss at det kun er med ein haug med smil, egen pust, tid, tolmodighet og egen kropp som redskap til å holde ut det mesta, å kunne gi slipp. I detta livets kamp som ikkje e for pyser. Tusen takk.

Takk til min yngste datter som lagde sjokoladekake til meg i går, før hun gikk over i pappaukå. Takk.

Til slutt vil jeg takke alle dei som i denna tiå lar vær, å la håvene rulla. Dei som klager så mye ellers. Som egentlig bare streve med å finne frem til hva som skal værra meningeå med dette fine livet. Dokkor vett sjøl kim dokkor e, så ingen navn trenge å nevnas her. Takk for at dokkor e litt stille akkurat nå, når dei fleste av oss kjempe sammen i denna krigen.

Takk og til budet fra Foodora som kom hjem på trappen mi med ei varm suppe og litt sushi på en regnfull fredagskveld, da jeg var redd for å gå ut selv. Takk.

Takk, tusen takk til alle dokkor!

Kommentarer til denne saken