Gå til sidens hovedinnhold

Ti år etter

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I dag minnes vi det verste terrorangrepet i Norge etter krigen. Et angrep på demokratiet, et angrep på friheten, et angrep på oss alle.

Lite visste vi hva 22. juli 2011 ville bringe av grusomheter. Terroren mot uskyldige mennesker og angrepet mot demokratiet var nøye planlagt over tid.

Vi står sammen og minnes de 77 menneskene som gikk bort. Mennesker som var på jobb i regjeringskvartalet og ungdommer som var på sommerleir på Utøya. Vi sørger med de etterlatte, vi tenker på de som ble såret og krenket – og vi verner om hverandre. Sammen står vi bak verdiene og mangfoldet som samfunnet vårt er tuftet på.

Til tross for de makabre hendelsene for 10 år siden – der en person prøvde å skape splittelse, hat og uro – er det trøst å finne i at Norge reiste seg sammen og møtte hat med kjærlighet.

Som Stine Renate Håheim så fint skrev det – “Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen”.

Sammen reiste vi oss – ikke i ett minutts stillhet, men et liv i kamp for demokrati, frihet og mangfold.

Kommentarer til denne saken