Gå til sidens hovedinnhold

Tilbakeblikk

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Undertegnende fylte 70 år denne måneden og vokste derfor opp på Haugalandet i 5o årene hvor tidene var ganske forskjellig fra nå. Det var f.eks. ventetid på å få installert telefon, og langt fra alle familier hadde tilgang på egen bil eller eide egen bolig.

Videre var lørdagsunderholdningen for oss unger stort sett lørdagsbarnetimen på radioen, og senere kom også TV med sendinger i svart/hvitt på statskanalen NRK.

Dette var lenge før oljerikdommen fra Nordsjøen kom innover oss, og landets befolkning viste også et visst måtehold hva angikk å ta til seg av livets goder.

Dette smittet også over på hvordan og hvor sterkt man formulerte seg både muntlig og skriftlig. Når vi i den tiden skulle beskrive noe eller noen, brukte vi ord som god eller dårlig, pen eller stygg, høy eller lav og tidlig eller sein osv.

Skulle vi dra til skikkelig la vi inn gysla eller himla, men da tok vi skikkelig i. Denne holdning ble også reflektert i den kulørte pressen og i underholdningsbransjen for øvrig hva gjaldt bruk av superlativer.

Mye har heldigvis endret seg siden den tiden og verden har gått framover. Velstanden har blitt uendelig mye større, og utvalget både av varer og underholdning har økt dramatisk.

Men leser en aviser og ukepressen eller ser på en av de mange TV-kanalene, eller for den saks skyld, hører på en eller annen radiokanal er det tydelig at edrueligheten til journalister eller programledere i forhold til å beskrive noe eller noen til tider er fullstendig "gått av hengslene" , og det virker dessverre som dette bare blir mer og mer ekstremt.

Vi har for en stund siden vært gjennom VM på ski i Oberstdorf og Norge kunne vise til flotte resultater; men dessverre også her synes jeg at mangel på måtehold i forhold til å beskrive våre prestasjoner er påtakelig.

Enkelte sportssjournalister, som kommenterte dette arrangementet, utpekte seg spesielt både i form av skrikende språkbruk og sjåvinistiske utsagn. Sikkert for å skape spenning for seerne, men likevel, det må være "hov på hesten" som det sies.

Når det nå blir slått rundt seg med superlativer (gjerne litt religiøse) som himmelsk, nådebegavet, guddommelig, utenomjordisk, grensesprengende og da om prestasjoner eller personer som til overmål til tider er middelmådige, blir det hele bare platt, krampaktig og retorisk.

Her savner jeg virkelig noe av det gamle måteholdet i forhold til ikke å miste bakkekontakt når noe skal beskrives.

Min oppfordring er derfor at kanskje en også skal se litt bakover i tid i forhold til hvordan en ordlegger seg i forhold til bruk av superlativer.

Kommentarer til denne saken