I lederen fredag skrev Haugesunds Avis om saken med mange vanstelte kattene i en bolig på Karmøy, og spurte «Hva prioriterer Mattilsynet når de ikke prioriterer dette?»

Jeg kjenner en som heter Ola. Han jobber som lege på et akuttmottak. Han ble nettopp oppringt av noen som fortalte ham at han skal prioritere de pasientene som har fått hjertestans. Ola bretter opp ermene.

Det ligger hundre pasienter bak hver sin låste, nummererte dør. På alle dørhåndtakene henger en lapp. Disse lappene skal blant annet hjelpe Ola med å finne ut hva som feiler pasientene. Noen av lappene mangler forklaring på hvor Ola kan finne nøkkelen til pasientenes rom. Andre lapper har få beskrivelser av pasientenes tilstand. Innimellom er det lapper som indikerer at noen er alvorlig syke. Ingen av lappene kan fortelle Ola med sikkerhet hvilke pasienter som faktisk har fått hjertestans. Ola vet at det haster. Det gjør vondt å vite at han ikke kan hjelpe alle samtidig.

Han velger dør nummer førtisju. Det er den mest alvorlige lappen. Bak døra ligger ei dame med brukket lårbein. Ola sjekker puls og pust. Ola sjekker at det ikke er fare for forblødning og ingen fare for hjertestans. Etterpå beveger han seg hastig mot døra.

– Ola, sier damen. Du skal vel ikke la meg ligge her og lide?

Ola stopper brått og tenker seg om. Kan han det? Han skulle jo prioritere de med hjertestans. Han vet at det var flere lapper enn den på dør nummer førtisju som virket å være alvorlige. Ola verken klarer eller har lov til å gå fra damen uten å hjelpe henne. Operasjonen tar mange timer, og papirarbeid må også gjøres. Ulike personer krever å vite hva Ola har gjort og hvorfor.

Det er et kvarter igjen av arbeidsdagen. Ola må på do. Har ikke tid. Ola er sulten. Har ikke tid. Må få opp dør nummer fjorten, men det er vanskelig å finne nøkkelen. Når døra åpnes, er rommet tomt. Ingen pasient.

Nå er arbeidsdagen slutt. Telefonen ringer.

– Ola, pasientene bak dør nummer femten og nittito er konstatert død på din vakt. Hvor har du vært?

Ola har taushetsplikt. Kan ikke svare.

Så finner Ola fram lappen til dør nummer femten. Ja, han husker den lappen. Han husker den godt. Det var en av de han vurderte å gå til først i dag. Ola husker ikke lappen til dør nummer nittito. På den står det nemlig nesten ingenting.

Ola går hjem. Vet at i morgen vil det være flere dører. Nye lapper. Kanskje noen er mer alvorlige enn de han akkurat nå tenker at han må velge først.

Ola trekker pusten dypt. Minner seg selv på at i går satte han i gang to hjerter som hadde sluttet å slå. Trengte da ikke telefon med beskjed om hva han skulle gjøre den dagen. Håper damen med brukket lårbein føler seg bedre.

Av veterinær Iselinn Cecilie Bleivik, som tidligere har jobbet i 10 år med å prioritere dyrevelferdssaker i Mattilsynet. Jeg har ingen kjennskap til den spesifikke saken som er omtalt i Haugesunds Avis foruten de opplysninger som framkommer i media.

Hvis du vil at Ola skal rekke over flere pasienter, som i virkeligheten er firbeinte, så bruk stemmeretten din klokt!