NÆRINGSLIV: I flere år har Tommy Rajala jobbet på rigg, men kjente at han begynte å bli lei. Drømmen var å komme seg på båt.

– Det pleier å gå andre veien, sier han fra kantina i Solstad sine lokaler i Skudeneshavn – hans nye arbeidsplass.

Det var litt tilfeldig at han havnet her.

Det begynte med at jeg kom hit og spurte etter en ekstrajobb. De fortalte at de trengte matroser. Da begynte det å spinne i hodet mitt, og tenkte at jeg kunne prøve meg på det når jeg var lei der jeg var. Det er aldri for sent å begynne på ny, forteller han.

I fjor sommer gjorde han alvor av tankene. Sa opp og begynte som lettmatros. Åpningen ble rederiets nye 18 måneder lange opplæringsprogram for å bli sertifisert matros.

Det er det beste valget jeg har gjort, smiler Rajala.

Stort behov

Med seg har han Børge Ivan Hansen og Geir Fridtjof Foldøy. De er henholdsvis assisterende mannskapssjef og opplæringskoordinator.

De så at de fleste lærlinger i Solstad-systemet ønsket å gå videre til å bli styrmenn. Noen stopper opp og blir matros, men altfor få etter deres behov.

Det startet fordi vi ikke fikk tak i nok folk. Solstad satser på norske sjøfolk, og da måtte vi gjøre grep for å få tak i nok folk, sier Foldøy, før Hansen fortsetter:

Vi måtte se på om det var andre muligheter å gjøre dette på. Derfor laget vi et opplæringsprogram der vi ansetter lettmatroser som går inn i et system over 18 måneder. Etter det kan de søke matros-sertifikat, forklarer Hansen.

Forskjellen på lettmatros og matros er at førstnevnte er det ikke sertifikatkrav til. Det er heller ikke krav om lettmatros om bord i båtene til Solstad. Det er det for matros.

I en sikkerhetsbemanning på våre aktuelle båter er det krav om minimum tre matroser. Fjerdemann kan være lettmatros, forklarer Hansen.

Fornøyde

Til oppstarten av programmet fikk Solstad inn mellom 15-20 lettmatroser som skal bli matroser. Programmet ønsker de å fortsette med.

Vi kommer nok alltid til å ha opp mot 20 lettmatroser i systemet, slik at vi hele tiden har tilgang til matroser via egen opplæring, sier Hansen.

De ser verdien av å ansette og utdanne tidlig. I fjor tok rederiet inn 42 lærlinger.

Vi har en policy om at vi ansetter på lavest mulig nivå, så kan de gjøre en karriere innad i rederiet. Det gjør vi på styrmenn og maskinister også. Det er vår primære rekrutteringsmetode.

Ved å utdanne de selv og ta de inn så tidlig som mulig gjør at de får en tilhørighet til selskapet. Det er større sjanse for at de trives med oss og vi med dem hvis de kommer inn tidlig og lærer seg «the basics», fortsetter Foldøy.

Rajala ser også muligheter i rederiet.

Det er flere karrieremuligheter. Mitt ønske er å bli matros-kranfører. Jeg trives på dekk og har ønske om å være på konstruksjonsbåt, sier han.

Ny start

De omtaler det nye opplegget som «litt på gamle måten» - at man før i tiden nærmest kunne hoppe på en båt og se om det var noe for deg.

Det er også en mulighet for de som kanskje har vært utenfor arbeidslivet, men som har litt mekanisk bakgrunn eller TIP. Det kan være en mulighet for å en ny start, men det er høye krav til folk. Vi krever at folk stiller opp når man skal ut eller på kurs. Likevel, er det folk som av en eller annen grunn har hull i CVen, men som er motivert og klar, da er dette en god mulighet, sier Foldøy.

Nå begynner de første å bli klare til sertifisering via sensor.

Det er voldsomt vellykket for rederiet og for folk som Tommy som får mulighet til å begynne på sjøen. Vi ser også at ryktet går. Etter at vi begynte med det har det ballet på seg, og vi har god pågang med søkere som lettmatros, sier Hansen fornøyd.