Topp-håndballen på Haugalandet måtte legge ned, ishockeysatsingen det samme. Nå kan vi stå i fare for at også toppsatsingen på damesiden i fotball kan gå til grunne, dersom ikke noen fotballedere kan begynne å snakke sammen.

Rosenborg og Brann har slått sammen sitt herre- og damelag til en klubb. Flere andre toppklubber har gjort det samme. Nå må Avaldsnes og FKH finne ut av et samarbeid om damefotball på Haugalandet, ellers kan toppsatsingen fort bli lagt i grus og millioner av kroner i støtte og sponsormidler fra næringslivet gå tapt.

Her på Haugalandet har Avaldsnes og FKH ikke klart å bli enige om en felles toppsatsing på damelag. Den store taperen er kvinnefotballen. Klubbene er i ferd med å ødelegge for hverandre og rive i stykker det grunnlaget Avaldsnes har lagt de siste ti årene. Sistnevnte ønsker å få til et samarbeid, men FKH sier nei og vil bygge opp noe selv. Begge klubbene ønsker hverandre «lykke til». Ingen sier de vil utfordre eller ødelegge for hverandre, men faktum er at det er nettopp det som skjer. Damefotballen i distriktet kan stå i fare for å miste flere millioner kroner i årlig støtte. Det er en økonomisk katastrofe.

Slik situasjonen er, må alle tre lagene i år kjempe en intens kamp for å unngå nedrykk. Avaldsnes fra Toppserien, FKH-damene og 2-er laget til Avaldsnes, fra 2. divisjon. Skulle alle rykke ned, vil det se riktig ille ut. Da har ikke lenger kvinnefotballen på Haugalandet en sterk nok utviklingsarena, og det Avaldsnes har bygd opp de siste ti årene vil gått tapt. Kvinnefotballen i distriktet vil bli satt tilbake på scratch. Det er en sportslig katastrofe.

Årsaken er enkel. Avaldsnes får årlig ca. 3 millioner kroner i støtte fra Fotballforbundet og Serieforeningen. Mesteparten av dette vil en miste dersom toppserieplassen til damene ryker. Men ikke nok med det. I 2023 øker mediapengene enormt, og lagene i Toppserien og 1. div. damer får 35 millioner kroner ekstra til fordeling (mesteparten til Toppserielagene). I tillegg forventes også markedsinntektene å øke betraktelig, slik at det fort kan bli 40-45 millioner mer til fordeling på topplagene.

Med andre ord ikke småpenger, men alt dette kan vi bare vinke farvel til dersom distriktet står uten toppserielag. Derfor må det samarbeides - ikke om ett eller to år, men NÅ!!! Holdningsendring Jeg hadde æren av å jobbe i FKH i 11 år, og hadde noen rike og flotte fotballopplevelser. Men damefotballen stod ikke særlig høyt i kurs – «kånefotball» var et utrykk som ble nevnt. I takt med damefotballens vekst og samfunnsutviklingen, har dette har endret seg. FKH har i år startet sitt eget damelag, men klubben har valgt å gå sin egen vei, og ikke som de fleste andre toppklubbene, å slå seg sammen med en annen toppklubb på kvinnesiden. Det må en ha respekt og forståelse for, men det er svært synd, for taperen er kvinnefotballen i Nord Rogaland og Sunnhordland.

Nå er det mange grunner til at det ikke har skjedd en sammenslåing av damesatsingen. To sterke ledere i hver sin klubb er muligens en årsak. Det er imponerende hva Arne Utvik og Avaldsnes har fått til. Næringslivstoppen burde fått en statue for jobben han har gjort med damefotball i distriktet. Det samme gjelder Ole Henrik Nesheim for det han har gjort for Haugesund og FKH.

FKH har de siste årene har hatt mer enn nok med seg selv og sin økonomiske situasjon. Ut fra det kan vi forstå at klubben ikke ønsker et nytt lag velkommen, men heller bruke kreftene på å ordne opp i eget reir. Det har de nå gjort, selv om de har fått en annen sportslig utfordring - klubben sliter for tiden i bunnsjiktet av Eliteserien. Avaldsnes (+ også Haugar og Djerv 1919) har bedt om et samarbeid med FKH. Avaldsnes innser at de ikke lenger klarer å følge med i den rivende utviklingen som nå skjer i damefotball, og som tar av i rakettfart.

Bygdeklubben, med to Champions League opptredener, klarer ikke lenger å henge med i den økonomiske galoppen. Det må til et samarbeid dersom vi skal bevare toppfotballen på Haugalandet, uansett om det er Avaldsnes som spør FKH, FKH som spør Avaldsnes, eller samfunnsutviklingen som tvinger det frem.

Dersom vi mener alvor med kvinnesatsingen på Haugalandet, må det tilbys en fullverdig og helhjertet fusjon. Fotballedere kan ikke være i utakt med samfunnsutviklingen og tiden vi lever i. Hvordan det skal løses i praksis burde være en enkelt sak å få til. Det handler mer om vilje.

Et samarbeid sender også et signal om likeverd. Mange bedrifter og selskap har nedfelt likestilling og dynamisk ledelse i sine visjoner og kjerneverdier. Toppklubber som ikke tar likestilling og likeverd inn over seg, vil i framtiden heller ikke kunne regne med å få særlig sponsorstøtte. Det nytter ikke å bare snakke om verdiene i likestilling, det må vises i praksis.

Vi får håpe noen «tar til vett» og snakker sammen.