Sommeren 2023 avsluttes innkrevingen av Haugalandspakken. I arbeidet med en ny bompengepakke, er det mange hensyn å ta. Uansett hvordan resultatet blir, er Rogaland fylkeskommunes fokus klart. Vi skal ha trafikksikre løsninger med god framkommelighet for myke trafikanter, inkludert sykkelveier og et kollektivtilbud som dekker folks behov. Samtidig skal næringslivet sikres effektive løsninger. Og ikke minst vil jordvern og FNs bærekraftsmål være grunnlag for de vedtak som gjøres.

I tillegg kommer økonomiske konsekvenser for både private, næringsliv og andre interesser i området. Mange hensyn å ta, altså. Nettopp derfor er også et godt og grundig samarbeid mellom kommuner, staten og fylkeskommune avgjørende.

Fullt forståelig er det er stort engasjement i saken. Fra fylkeskommunens side kan vi slå fast at fortsatt gode vilkår for landbruk, natur- og turområder samt biologisk mangfold er noe av det som blir viktig.

Haugalandspakken er et spleiselag mellom staten, fylkeskommunen og bompenger. Bompengeinnkrevingen begynte sommeren 2008, i Karmøy fra mars året etter. En betydelig del av veginvesteringene i regionen er finansiert med midler herfra.

Nå rettes blikket mot årene fra 2023. En prinsippsak for et mulig opplegg for brukerbetaling etter dette tidspunktet, var på høring i de aktuelle kommunene i fjor vår. I juni 2019 fattet Fylkestinget i Rogaland samme vedtak som kommunene som da hadde hatt saken.

Fylkeskommunen sluttet seg til at kommunene, fylkeskommunene og Statens vegvesen starter arbeid med plangrunnlag og finansieringsopplegg for ny(e) samferdsels-pakke (r) på Haugalandet. Samtidig ble et vedtatt at videre brukerbetaling på Haugalandet etter at Haugalandspakken er avsluttet i 2023, fremmes i en by- og tettstedspakke, samt egne strekningsvise pakker for aktuelle strekninger på E 134, E 39 og Fv. 47.

Ut over signalene i dette vedtaket, er det foreløpig ikke besluttet hvordan bompengeopplegget på Haugalandet vil se ut etter 2023. Det er ennå ikke klart hvilke kommuner som blir med, hvilken geografisk utstrekning som blir aktuelt eller hvilke prosjekter som skal finansieres med bompenger.

Det er heller ikke endelig bestemt at det kommer en ny bompengeordning etter 2023. Det skal både kommunene og fylkeskommunene Rogaland og Vestland ta stilling til på et senere tidspunkt. Og til slutt er det Stortinget som endelig vedtar alle bompengepakker i Norge.

Foreløpig mangler den ovennevnte utredningen. Det samme gjelder statlige rammebetingelser. Haugesund og Karmøy kommune har underskrevet en intensjonsavtale, sammen med Rogaland fylkeskommune for å arbeide for at byområdet kan inngå en byvekstavtale med staten.

Slike avtaler finnes i dag for 9 byområder i Norge, og innebærer at staten bidrar med penger mot at det lokalt gjennomføres tiltak for å sikre en bærekraftig og klimavennlig areal- og transportutvikling. Ordningen er i dag ikke åpnet for Haugesund/Karmøy, men Rogaland fylkeskommune har i sitt innspill til Nasjonal Transportplan uttalt at også denne regionen bør omfattes av ordningen dersom det etableres byvekstavtaler eller tilsvarende for mellomstore byregioner eller mindre byer.

Arbeidet med å utarbeide forslag til ny bompengeordning på Haugalandet er tenkt gjennomført i to hovedfaser: I første fase vil en se overordnet på hva som er behovene, avgrensning av mulige pakker, utviklingsstrategier og ambisjonsnivå. I andre fase vil enkeltprosjektene og bompengeinnkrevingen planlegges mer detaljert. Det er først i denne fasen opplegget blir konkret, basert på den valgte strategien fra første fase. Underveis vil kommunene tas med i prosessen politisk og administrativt, og viktig informasjon vil bli offentlig.

En stram økonomi i fylkeskommunen vil kreve en tydelig prioritering av prosjekter i pakken. Og fra vår side vil ikke minst jordvernstrategi og FNs bærekraftsmål være noen av de hensyn som veier tungt når prioriteringene skal gjøres.