Gå til sidens hovedinnhold

Trenger vi å investere så mye i barnehage?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Haugesund kommune planlegger unormalt store investeringer de neste fire årene. Den kommunale gjelda pr. innbygger vil øke betydelig i planperioden. Kommunedirektøren er meget klar på at dette vil gå utover driften av kommunen, uten å si presist hvordan vi skal takle denne utfordringen. I praksis kan det bety at vi må innstille oss på mindre til helse, omsorg og oppvekst. Effektivisering vil muligens bli et av virkemidlene. Eller som kommunedirektøren sier det: «Tjenestene skal effektiviseres» og legger derfor inne store innsparinger og effektiviseringsgevinster fra 2023.

Trenger vi å investere så mye, så raskt som det planlegges? Er det mulig å oppnå en konsensus på hva som vi bygge og hva som er ønskelig å bygge hvis økonomien tillater det? Egentlig tror jeg ikke det. Meningene er for delte i bystyret til at det kan oppnås. I opposisjonen er vi bl.a. meget skeptisk til det pengesluket som Breidablikk er.

Kommunedirektøren ser utfordringene. Han foreslår derfor å redusere eller å ta ut prosjekter, bl.a. redusere folkebadet. Noe som etter min oppfatning er meget fornuftig. Ny St. Olav barnehage (40 mill. kroner) har han også tatt ut av investeringsplanen. Her er vi helt enige, og grunnen er enkelt – det er ingen behov for ny barnehage.

Vi har i dag totalt mellom 700 og 800 ledige enheter (1 enhet vil si en barnehageplass 3-6 år, 2 enheter er en barnehageplass 0 – 3 år). Hvis vi tenker oss at disse enhetene fordeles 40 % 0-3 åringer og resten på 3-6 åringer, har vi bare i de kommunalebarnehagene ca. 165 ledige plasser.

Tar vi med de private barnehagene kan vi legge til ca. 460 plasser. Totalt blir dette svimlende over 600 ledige plasser.

Befolkningsprognosene for 2021 – 2031 viser ingen økning i barnehagebarn, faktisk en liten nedgang. Har vi da behov for å investere i barnehage? Uansett hvilken innfallsvinkel vi har på denne problemstillingen så har vi en overkapasitet.

Kommunedirektøren påpeker en annen utfordring som koalisjonen ikke tar opp i sitt endringsforslag til budsjett, og det er at i perioden 2021 – 2031 sier samme befolkningsprognose at antall eldre over 80 år vil øke med ca. 850 personer. Kommunedirektøren sier vi har et omfattende utfordringsbilde og at ressurstilgangen vil ikke øke tilsvarende. Vi øker altså gjeldsbyrden med så store beløp at det vil gå ut over driften. Dette må settes opp mot de andre utfordringene vi står overfor videre.

Men posisjonen sier det er så viktig med kommunale barnehager, de vil optimalisere og gjøre det slik at en kan redusere overføringene og argumenterer med 3 og 5 millioner i reduserte overføringer i 2024 og 25 til de private. Stemmer det hvis vi ser på perioden 2019 – 2022? En periode hvor vi har fått ny Sagatun barnehage og mer eller mindre ny Solandsbakkane barnehage, samt at Røvær barnehage ikke er kommunal lenger. For å få svar på dette må vi nok en gang se på tilgjengelig tallmateriale.

De nasjonale satsene, som tildeles den enkelte kommune, er i dag 240.500 pr. barn for små barn. Haugesund kommune betaler 18.409 kroner mindre enn det til de private barnehagene. For de store barna 8.657 kroner mindre enn den statlige satsen. Når vi da vet at det i barnehagen i Haugesund befinner seg ca. 2.200 barn er det store beløp vi snakker om, faktisk kan det være mellom 25 og 30 mill. kroner. De kommunale barnehagene drives faktisk allerede ganske bra i dag. Der finnes en grense hvor langt ned en kan redusere barnehagedriften uten at det vil gå utover kvaliteten. Det ønsker vi jo ikke, uansett om det er privat eller offentlig.

Har så ny Solandsbakkane barnehage og ny Sagatun barnehage samt at Røvær barnehage ikke er kommunal lenger ført til mindre overføringer til de private enn før. (For det var jo ett av hovedmålene.) Svaret er nei, eller helt marginalt.

I prosent viser tallene at i perioden 2019 til og med 2022 så har vi for små barn overført mellom 91,1 % -92,3 % av den nasjonale satsen til de private hvert år. Faktisk økte prosentoverføringen fra 2021 til 2022 fra 91,5 til 92,3 %. Vi overfører altså mer til de private enn året før. For store barn er overføringen i prosent mellom 89,9 og 91 %. Altså også her små endringer og ikke det som var forventet når vi tenker på de tiltak som ble gjort med de tre nevnte barnehagene.

Konklusjonen er klar: La oss investere i andre kommunale prosjekter enn kommunal barnehage.

Det er lett å se seg blind på ideologi. Som folkevalgte har vi derimot et ansvar for å forvalte kommunens økonomi på en fornuftig og nøktern måte. Med ca. 600 ledige barnehageplasser i Haugesund mener vi at det å stå fast på utvidelse og ny St. Olav barnehage er en dårlig prioritering av kommunens penger i den situasjon vi står overfor nå.

Hvorfor kan vi ikke heller prøve å fylle opp de mange gode barnehagene vi har i kommunen og heller bruke pengene på de egentlige utfordringene? Vi må for all del ikke havne i en situasjon hvor de eldre i løpet av neste ti års periode igjen havner på dobbeltrom. For sykehjemsplasser trenger vi flere av i neste ti årsperiode. Det vil være naivt å tro at vi ikke vil det, selv om målsettingen er at så mange som mulig skal bo så lenge som mulig i egen bolig, eventuelt omsorgsbolig.

Kommentarer til denne saken