I skrivende stund er ca 6600 lærere i Norge tatt ut i streik.

Haugesund kommune er nok en gang hardt rammet. Her i kommunen har ca 370 lærere lagt ned arbeidet og gått ut i streik. Omkring halvparten av dem jobber i grunnskolen og halvparten i videregående skole. Streiken har nå nådd barneskolene og berører omtrent alle skoler i Haugesund.

Dette er alvorlig og vanskelig. Både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Men spesielt for den uskyldige tredjeparten. I dette tilfelle alle elevene som ikke får den opplæringen de har krav på, eller får delta i det trygge og sosiale fellesskapet som skolen utgjør i hverdagen.

Streik er et legitimt og viktig virkemiddel i arbeidslivet og den norske modellen. Det er en rett, som inkluderer et ansvar, men som ikke tas i bruk med mindre det oppleves som helt nødvendig for arbeidstakerorganisasjonene. I dette tilfelle lærerorganisasjonene.

Bystyret i Haugesund er per definisjon arbeidsgiver for alle kommunens ansatte. Som øverste arbeidsgiver er det vårt ansvar å legge de lokale rammene for den personalpolitiske politikken. Det må vi gjøre for å kunne rekruttere og beholde all den viktige kompetansen som vi trenger. Og ikke minst for å sørge for at alle ansatte i kommunen skal ha gode arbeidsvilkår, et trygt og godt arbeidsmiljø og mulighet til faglig utvikling. Premissene for mye av dette arbeidet ligger i de økonomiske rammene som tilfaller kommunesektoren, og i det sentrale tariff – og avtaleverket.

Bystyret og folkevalgte deltar ikke i tariff-forhandlinger, verken lokalt eller nasjonalt. Vi skal heller ikke blande oss direkte inn i arbeidskonflikter som streik. Jeg tror arbeidstakere skal være glade for ryddigheten vi har omkring dette i det norske partssamarbeidet. For dette er et samarbeid som ikke bør utsettes for politisk spill.

Men likevel: Vi som folkevalgte står ansvarlige for de innspill kommunene gir til de sentrale tariffoppgjørene i form av hva er viktig for oss som arbeidsgiver. Disse innspillene siles gjennom mange nivå i det store KS-systemet. Først gjennom politiske utvalg i alle kommunene. Så gjennom de såkalte fylkesmøtene i alle fylkene. Deretter gjennom landsstyret til hovedstyret, som til slutt gir et forhandlingsmandat til de som skal forhandle med arbeidstakerorganisasjonene. Både i år og i fjor har disse forhandlingene endt med streik. Det er beklagelig og ganske alvorlig for kommune-Norge.

Noe annet som er beklagelig og alvorlig er tonen som utspiller seg mellom partene i konflikten som pågår nå. Blant annet med reklamekampanjer rettet mot streiken, også fra arbeidsgiverorganisasjonen. Og ikke minst en åpenlys ordkrig med uenighet om noe så grunnleggende som lønnsstatistikk. Det hele vitner om et svært tynnslitt tillitsforhold mellom lærerorganisasjonene og KS.

Når KS i disse dager gjentar om igjen, og om igjen, at det er lærerorganisasjonene som må ta ansvaret for konsekvensene av streiken. Ja, så mener jeg at det er KS som arbeidsgiver som må bære det største ansvaret for å gjenoppbygge det tynnslitte tillitsforholdet. For uavhengig av utfall så kommer det en tid også etter denne streiken.

Dersom Norge skal klare å utdanne, rekruttere og beholde lærere for framtidens skoler og barnehager, så er vi helt avhengig av et godt samarbeidsklima og høy tillit mellom KS som arbeidsgiverorganisasjon, fagforeningene og folkevalgte. Vi er også avhengig av økonomiske rammer og virkemidler fra staten som setter kommunene bedre i stand å løse alle oppgavene vi står ovenfor for framtida.

Det er svært alvorlig for norske kommuner dersom uunnværlige yrkesgrupper mister tilliten til kommunesektoren som arbeidsgiver.

Jeg forventer at KS som arbeidsgiverorganisasjon med et politisk oppnevnt hovedstyre, både tar initiativ og viser vilje til å gjenreise tilliten og få samarbeidet tilbake på rett spor. Utfallet av den pågående og per nå fastlåste konflikten, vil ha betydning for tida som kommer etter. Det mener jeg at KS i større grad må¨ha i mente.

Jeg håper at partene kan finne sammen og snarlig komme til enighet om en løsning som setter strek for denne streiken.

Det er de begge forpliktet til.