Sikter mot Hollywood

ÅRETS FILM: Cleng Peerson og utvandrerhistorien bør bli spillefilm, mener Petter Steen jr og Vidar Aarhus (t.h.). Den kan vinne Amanda for beste film i 2026, drøser de om ved statuen. – Filmregionen, er hva dette bør bli. Vi har så mange historier. FOTO: EVA M. STERNHOFF

ÅRETS FILM: Cleng Peerson og utvandrerhistorien bør bli spillefilm, mener Petter Steen jr og Vidar Aarhus (t.h.). Den kan vinne Amanda for beste film i 2026, drøser de om ved statuen. – Filmregionen, er hva dette bør bli. Vi har så mange historier. FOTO: EVA M. STERNHOFF

Artikkelen er over 4 år gammel

Den dramatiske historien bør tenne noen til å lage film. Vidar Aarhus ser for seg lanseres i Cannes og premiere i New York. Petter Steen jr. er for å tenke stort.

DEL

TYSVÆR: Spillefilm i Hollywood-klassen, er hva de snakker om. Helten i filmen heter Cleng Peerson. Utvandrerhistorien er dramatisk, og den er aktuell i tiden. Millioner av mennesker i bevegelse. Den gang, som nå, flyktninger av religiøse årsaker, fattigdom og klima (sult fulgte av uår).

– Det er en universell historie, og jeg tror det må være noe som interesserer Hollywood, sier han som kom med ideen.

Petter Steen jr. slapp den fri da han talte på et møte i den haugalandske Sons of Norway-foreningen, og «alle» likte den.

Vidar Aarhus, som har prosjektlederjobb i Tysvær kommune knyttet til historien om Cleng Peerson og utvandrerne herfra, tente i bånn. Han ser det hele i lys av at det i 2025 er 200 år siden «Restauration» ankom New York med de første norske utvandrerne. 20 av de 54 fra Tysvær.

– Den hasardiøse reisen til det minste skipet som har fraktet emigranter fra Europa, har stort drama i seg. Det har og historien ellers om Cleng Peerson; utvandreren, stifinneren, han som hjalp folk til en bedre framtid uten tanke på egen vinning, sier Aarhus.

Han er styreleder i stiftelsen som eier replikaen av utvandrerskipet, og vil jobbe for at «Restauration» skal spille en rolle i filmen. Han ser enda lengre fram.

– I 2025 frakter vi «Restauration» på et handelsskip, slik at den kan seile inn til havna i New York.

Film født i Haugesund

Det står ikke på penger i denne omgang. Nå handler det om å så ideen.

– Et manus må til. Noen må skrive et filmmanus så godt, at det tenner en filmskaper, sier Petter Steen jr. og håper noen vil sette i gang snarest.

– Kanskje en lokal skribent som leser dette i dagens avis, legger han til.

Ingen har sittet i styret for Den norske filmfestivalen i så mange år som ham. I april overlot han vervet til Arne-Christian Mohn. Kunnskapen om film tar han med seg.

Petter Steen jr. vet at flere store filmer er født i Haugesund. Det er derfor han og Aarhus forteller nå. Under Filmfestivalen samles dyktige filmfolk, slike som kan ta ideen videre. Noen kan sette i gang å skrive manus til Cleng Peerson-filmen alt i dag.

Norge har gjort seg lekrere for filmbransjen nå når myndighetene har innført insentivordningen. Den gir billigere vilkår for filmproduksjon i Norge. Steen jr. peker på at om vi hadde den tidligere, hadde «Ringenes Herre» vært spilt inn i Norge.

Uansett, alt ligger til rette for at norsk natur kan bli kulissene i en Cleng Peerson-film.

Stjerne

– Store filmer er ofte internasjonale co-produksjoner, og det ville denne måtte bli også. Tysvær må bestille plass til coproduksjonsforumet under neste års Filmfestival, sier Petter Steen jr., og Vidar Aarhus noterer seg rådet.

Den tidligere ordføreren som nå er selvstendig næringsdrivende, understreker at han ikke har noen annen rolle i dette enn at han hadde ideen. Men han lar seg lokke til å si hvilken stjerne han ser for seg i rollen som Cleng Peerson?

– Michael Douglas vil passe som den voksne Cleng, sier han.

Artikkeltags