Gå til sidens hovedinnhold

Umoral i pandemiens tid

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skam dere! Ordene er hamret ned i et leserinnlegg i Nettavisen. En pensjonist tordner mot spaniaturistene som sutrer over å måtte sitte i karantene på hotell i ti dager når de nå kommer hjem fra varmen. Kvinnen er flau over sine medpensjonister, som aldri trengte frykte koronapermittering eller arbeidsledighet, som ungdommen ofrer et par av sine beste år for, og som nå står først i vaksinekøen.

Det er ikke vanskelig å være enig. Skamme seg, skulle de.

Og de bærumsfolka da, som ikke kan ta vaksinen fordi de heller vil være på hytta. Unnskyld, hytten. Der har du gjeng.

Ja, hyttefolk generelt. Maser om de hyttene sine når folk sitter åtte i små mugne kjellerleiligheter i Oslo.

Om jeg har hytte? Ja, men den er jo bare en time hjemmefra, og det er bedre for alle om jeg er der. Det er de afterski-folka på fjellet som er problemet!

Det kreves høy moral av den som skal selge strikk som metervare, sies det. Én meter kan tøyes til to, og da er vi jo innafor, relativt sett. Og mye er relativt i kampen mot pandemien.

Her på Haugalandet opplevde vi det eksempelvis med bruk av munnbind på butikken. Den ene dagen var det helt greit å gå uten, men den neste var det umoralsk – selv om man klarte å holde mer enn nok avstand.

Pandemimoralen er knallhard og skiftende. Antakelig har den også vært nødvendig for at vi tross alt har klart oss så bra som vi har, når det gjelder smittespredning og sykdom. Skam og blikk får oss til å sprite hendene én gang ekstra.

Da kjøpesentrene var åpne, kunne jeg sprite hendene på vei ut av en butikk, og på nytt på vei inn i en annen ett minutt senere – uten at jeg hadde tatt på noe i mellomtiden. For ingen skal tro at jeg ikke har god pandemimoral!

De gode sidene er at dette bremser smittespredning. Vi passer på hverandre; er til hjelp; holder folk innenfor det anbefalte. Sender og kjenner blikk når vi er uforsiktige.

Samtidig kan det bli for mye. At vi legger oss bedrevitende opp i ting vi ikke har noe med, eller kan noe om. Våger folk som av medisinske årsaker ikke kan bruke munnbind, å handle nå? Tåler de alle blikkene?

Det er hevdet at moral er bare mangel på anledning. Misunnelse eller skadefryd. Når vi sitter evig hjemme, er det litt godt å se at pensjonistene som kommer fra Spania tvangssendes på hotell. Ha! Det har de godt av!

Men er det virkelig nødvendig? Hadde det holdt med en negativ test og så karantene hjemme? Ønsker vi først og fremst å straffe dem som benyttet seg av den lovlige, men kanskje pandemi-umoralske muligheten til å dra til Spania?

Ja, opplevd moral henger ofte sammen med anledning. Hytteeiere vurderer hytteforbud annerledes enn dem som ikke har hytte.

Med vaksineringen skal vi få kjenne mer på disse følelsene. Nå har drøyt elleve prosent av innbyggerne på Haugalandet fått sin første vaksinedose. Andelen øker uke for uke. Skal de vaksinerte snart få gå på restaurant, konsert, på kontoret, og i butikken uten munnbind? Skal de få lov å ha fest, og skal de kunne ta så mange unødvendige sydenturer de bare vil og har råd til?

Svaret ditt henger antakelig en del sammen med hvor du selv står i vaksinekøen. Dette vil oppleves urettferdig. Mange av tiltakene, i alle fall før den britiske varianten kom, var for å hindre at smitte når de eldste. Det var et viktig mål for dugnaden. Og nå skal de på restaurant og til Syden, mens vi andre fortsatt må leve med inngripende begrensninger!?

Denne uka kom en ny amerikansk studie som sier at ikke bare hindrer Pfizer- og Moderna-vaksinene at vi blir alvorlig covid-syke, de gjør også at vi i liten grad blir smittet – og at vi da ikke smitter andre.

Dette gjør at FHI nå sier at det etter hvert vil komme råd som skiller mellom vaksinerte og ikke-vaksinerte. Noen kommer til å få lov til å gjøre ting andre ikke får lov til. Prisen må de unge, vaksinevegrerne og dem som ikke kan ta vaksine betale.

I kommentarfeltene er frontene klare. «Diskriminering!» og «Forskjellsbehandling vil føre til at unge mister enda mer respekt for smittevernreglene» eller «Supert for samfunnet!» og «Da kan vi vaksinerte reise igjen!»

Dette skal vi alle få kjenne på i dagene og ukene framover. Iskald logikk blir satt opp mot en opplevd urettferdighet og dermed umoral.

For min del vil jeg forsøke å tenke at rettferdighet sjelden betyr at alle behandles likt hele tiden. At raushet gjør livet enklere og bedre – og at vi alle faktisk tjener på at samfunnet gradvis blir mer normalt. Så må beslutninger tas og vaksinekøen organiseres etter fornuft og ikke etter opplevd og relativ moral. Mens vi diskuterer hva som er fornuftig, da.

Uansett: God påske!

Kommentarer til denne saken