Gå til sidens hovedinnhold

Ungdomsoppfølging – en «straff» som fungerer.

Min sønn er en av de heldige ungdommene som ble fanget opp av politiet i fjor.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

RUSREFORMEN: Når jeg nå leser og hører hvor negativt forkjempere for rusreformen omtaler det arbeidet menneskene som jobber i politiet har gjort – og fortsatt gjør – for å hjelpe og støtte gutten min, så ser jeg behovet for å dele litt av hvordan jeg som far har opplevd det siste halve året.

Han og flere ungdommer her i byen, noen ned i 13-årsalderen, begynte med narkotika (hasj og ecstasy/MDMA) under korona-nedstengningen av bl.a. skoler i fjor vår. De fortsatte bruken gjennom sommerferien som fulgte etterpå. Gutten min prøvde etter hvert også å selge ecstasy/MDMA på Snapchat. Det ville jo ha vært så lett tjente penger.

Forebyggende enhet

Politiet er på ingen måte opptatt av at han skal straffes for det han har gjort, slik det av så mange fremstilles i disse dager. For gutten min var det nemlig ikke slik da han ble fanget opp av politiet, som en av rusreformutvalgets medlemmer nylig fremstilte det i et debattprogram på TV. Han ble ikke kastet på glattcelle, tvunget til å kle seg naken og sette seg på huk og hoste for å se om det datt narkotika ut av rumpa hans. Ikke ble noen av de andre hulrommene i kroppen hans undersøkt heller. Så langt har han bare blitt møtt av mennesker som er genuint og inderlig opptatt av hans beste, og som jeg ser gjør sitt aller beste for å hjelpe gutten min og oss foreldre gjennom dette. Jeg er glad for at vi har akkurat det politiet vi har og de virkemidlene de har nå.

En morgen i høst ble jeg oppringt av forebyggende enhet hos politiet. Jeg ble forklart at de var i ferd med å hente sønnen min på skolen for å avhøre ham, og at det var ønskelig at jeg ble med på avhøret. Han ble hentet på en diskré måte av sivilkledd politi. Samtidig ble det utført en ransakelse av hjemmet vårt og mobiltelefonen hans ble beslaglagt.

Etter at politiavhøret var blitt gjennomført sammen med oss foreldre, skreiv sønnen min Ruskontrakt med politiet og sa ja til Ungdomsoppfølging gjennom konfliktrådet. Hvis han ikke hadde sagt ja til Ungdomsoppfølging, ville han ha fått en annen straffereaksjon som igjen ville ha medført en merknad på rullebladet hans.

Ruskontrakt

Ruskontrakten inngikk han frivillig. En stor del av hensikten med ruskontrakten er at den kan brukes aktivt av gutten min til å si nei når han blir tilbudt rusmidler. Dette er en ting som svært mange unge har sagt de synes gjør det lettere å stå imot press: «Jeg kan ikke, jeg er på kontrakt». Ruskontrakten er et tverrfaglig samarbeid og politiet har her en opplysningsplikt opp mot skole, foresatte og barnevern.

Med ruskontrakten følger det en plikt for gutten min til jevnlig å avgi urinprøver for å kunne kontrollere at han er rusfri. Hver gang urinprøvene tas følger politibetjenten gutten min opp med motivasjonssamtaler. I disse samtalene fokuserer betjenten på hvordan det går med ham, om det er noe han trenger og hvem som eventuelt kan hjelpe. Noe av formålet med samtalene er å sammen finne ut hva som ligger til grunn for at han ruset seg og å motivere han til videre rusfrihet. Med hver ren prøve følger det også økt tillit fra alle i hjelpeapparatet rundt ham. Han får vist at han vil og motivasjon til fortsatt egeninnsats.

Ungdomsoppfølging i Konfliktrådet

Kort tid etter kom innkallingen til det første møtet i konfliktrådet. Formelt er det faktisk ungdomsoppfølgingen som nå er straffen hans. I det første møtet ble det satt opp en tydelig ungdomsplan med flere forskjellige tiltak som gutten min plikter å følge. Han er med på alle møtene. Det er ikke en enkel utvei for han.

Solid stillas

Betjenten fra politiets forebyggende enhet, saksbehandleren fra barnevernet, sosialrådgiveren fra skolen og ungdomskoordinatoren fra konfliktrådet danner sammen med oss foreldre et oppfølgingsteam som støtter ham og kontrollerer at han følger planen i tiden framover. Gutten min kan også ha med andre personer i teamet sitt etter eget ønske. Ved behov vil også andre, som for eksempel en barne- og ungdomspsykiater eller annet helsepersonell kunne trekkes inn for å hjelpe ham om han strever psykisk eller på annet vis trenger hjelp med noe.

Ungdomsplanen stiller klare krav og forventninger til gutten knyttet til skole, hjem, fritid, kontakten med politiet og forbudet mot bruk av rusmidler. Kravene og forventningene er tydelige, ikke strenge. Utover ruskontrakten dreier ungdomsoppfølgingen seg om at gutten min skal følge opp helt alminnelige regler, krav og forventninger som skolen og hjemmet stiller til ham.

Kunnskap gir klokskap

Sammen med gutten har vi fokus på hans utfordringer og hva han allerede er god på. Vi vil reflektere rundt hans tanker og følelser knyttet til omgangen med narkotikaen. En jevnlig dialog om det som har skjedd vil kunne gi ham en økt forståelse av hvordan hans handlinger også kan ha påvirket andre i negativ retning. I samtalene med politibetjenten er fokuset gode valg for framtiden og å gi han ny kunnskap om narkotika og kriminalitet. Dermed vil han stå mer rustet til å foreta bedre handlingsvalg i framtiden når det gjelder rusmidler.

Ved brudd på kravene som stilles til ham kan han bli møtt med en muntlig advarsel eller en første bruddsamtale der han vil få informasjon om hva som kan skje ved eventuelle nye brudd. Etter samtykke fra gutten og oss foreldre kan det, hvis det er nødvendig for å hindre nye brudd, bli bestemt at han skal følge bestemmelser om oppholdssted, at han ikke får være sammen med bestemte personer eller at han må møte for politiet.

Nye brudd kan skjerpe oppfølgingen og medføre merknader i rulleblad

Ved nye brudd kan ungdomsplanen endres eller eventuelt skjerpes. Nye brudd kan også føre til at straffegjennomføringen i konfliktrådet avsluttes og saken oversendes påtalemyndigheten. I en ungdomsoppfølgingssak som denne vil da påtalemyndigheten behandle saken på nytt eller bringe den inn for retten. Dersom han gjør nye straffbare handlinger før perioden for ungdomsplanen er ferdig, vil påtalemyndigheten bestemme hvilke konsekvenser dette får for straffegjennomføringen. Dette betyr ikke nødvendigvis at saken avsluttes. Ved nye brudd vil påtalemyndigheten alltid først se på mulighetene for videre oppfølging.

Manglende ressurser får følger

Like før skoleferien i fjor sommer leste jeg i avisen om stor bekymring hos politiet. Etter en lang periode med koronastenging fikk de mange nye ungdomssaker i fanget. Flere av ungdommene var helt ukjente for politiet fra før. Ungdommer, noen ned i 13-årsalderen og i 7. klasse, men flest fra 8. klasse og oppover hadde begynt å bruke narkotiske stoffer. Leder ved forebyggende enhet uttrykte bekymring for disse ungdommenes rusbruk og den kommende sommerferien. På tross av dette ble det forebyggende arbeidet som følge av «den totale ressurssituasjonen» i politiet redusert gjennom sommeren, og de som jobbet ved forebyggende enhet ble borte fra ungdommene i 3–4 uker.

Kanskje gutten min allerede i sommerferien kunne blitt fanget opp av forebyggende politi – før han forsøkte å selge ecstasy/MDMA på Snapchat?

Rusbruk foregår på dagtid

Tidene har forandret seg, og det stort. I egne grupper på Snapchat selges hasj, ecstasy/MDMA, LSD og så videre. Ved bruk av slang og symboler/emojier snakker ungdommene på et språk som vi foreldre ikke forstår. De følger kriminelle på Snap og Instagram som glorifiserer bruk av narkotika. Hasj sidestilles med å ta seg en snus eller å drikke øl. Enkelte ungdommer kan prøve narkotika før de smaker alkohol første gang eller samtidig når de debuterer med rus. Rusbruken skjer innimellom på dagtid, gjerne like etter skoletid i tillegg til helger. Ecstasy/MDMA-rusen er vanligvis over på 4–6 timer ved inntak av en vanlig brukerdose på 60-125mg. Ved røyking av hasj varer rusfasen i 3–4 timer avhengig av inntatt mengde, styrke, og tidligere cannabiserfaring. Å ha vanlige innetider på kvelden gir ikke lenger den kontrollen foreldre hadde før. Det lukter ikke alkohol av ungdom som bruker narkotika. Narkotika er blitt lettere enn noen gang å få tak i.

Ungdom oppfatter nødvendigvis ikke rusbruk som et problem

Da han ble tatt inn til avhør, mente gutten min selv at det var unødvendig fordi at han allerede hadde sluttet av egen vilje. Da var det 2 måneder siden han hadde røyket hasj. Jeg tror ikke han hadde klart å komme seg helt bort fra narkotika og ungdomsmiljøet rundt hvis det ikke hadde vært for det opplegget han har blitt pålagt å følge etter avhøret hos politiet. Jeg er redd han bare hadde viklet seg enda mer inn i det ungdomsmiljøet han allerede var en del av da han ble fanget opp. Det er tross alt rusmidler vi snakker om. Det går ikke an å se forbi det faktum at narkotika kan gi en veldig god rus.

Farene med rusbruk kjenner jeg så altfor godt til gjennom nære relasjoner. Jeg ble skikkelig, skikkelig redd for gutten min. Så redd som jeg aldri har vært for noe i hele mitt 40–50 år lange liv. Hva om han hadde blitt avhengig før han ble fanget opp?

Gevinsten ved å følge opplegget

For gutten min er den store gulroten at dersom han følger planen, vil han unngå å få saken på rullebladet sitt. Dette har i alle fall betydd nok for ham til at han så langt følger avtalen han har inngått på alle punkter. Hans befatning med narkotika og miljøet rundt førte til at han kom litt bort fra det gode miljøet han tidligere var en del av. Nå er det godt å se at han så smått har begynt å henge litt med andre venner, også noen fra det gode miljøet han var i tidligere. Hans videre behov og ønsker for framtiden er enda litt uklare, som for ungdom flest. Men han har begynt å peile seg ut noen muligheter og holder en god kurs framover.

Forhåpentligvis vil dette opplegget med positiv «straff» som han gjennomfører med hjelp og støtte fra konfliktrådet, barnevernet, politiet og sosialrådgiveren i skolen fortsette etter denne reformen.

Jeg tror det vil gå godt med gutten min.

Kommentarer til denne saken