Gå til sidens hovedinnhold

Drømmen om fredagsfesten

Artikkelen er over 4 år gammel

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Lørdagen er en god festdag, men fredagen er min absolutte favoritt. For fredagskveld er kvelden jeg gleder meg mest til i uka. Etter skolen hender det som oftest at jeg sier til meg selv at jeg skal slappe av på sofaen et par minutter før jeg skal gjøre fornuftige ting, men som oftest sovner jeg et par timer utslitt etter uka.

Likevel, det gode med at jeg alltid sovner er at jeg nå er klar for kvelden, som unge i dag ofte skriker ut til hverandre helt i starten av en vanlig fest. Klar for kvelden er jeg også.

Folk hadde kanskje blitt forundret over hvor mange festligheter min omgangskrets har arrangert den siste tiden. Vi har ingen spesiell grunn, men alle har bare et ønske om å feire livet. Livet er for kort til å ikke feire at det er helg, sa en venn av meg for en stund siden. Den senere tiden har denne setningen på mange måter blitt et lite mantra for oss.

Når kvelden til slutt kommer og venner og ukjente samles i kjelleren er håpene for kvelden ennå høyt oppe. Alle håper og tror dette blir den beste festen noen gang. I kveld kommer alle til å danse mer enn noen gang, finne drømmepersonen å kline med og generelt bare nyte kvelden med verdens beste mennesker, noe som blir gjentatt mye utover kvelden.

Problemet er at gjennom personlige erfaringer har jeg lært at en festlig fredagskveld som oftest ikke lever opp til de syke forventningene en hadde på forhånd. Dansen faller ganske tidlig bort, klining blir det lite av ettersom alle på festen enten har kjærester eller generelt bare ikke har lyst til å kline. Verdens beste folk kan det godt være du er med, men til slutt, sånn i tolv-tiden, begynner du også å bli lei av å gjenta hvor mye du er glad i alle du treffer. Kjærlighet er bra å spre, men det kan bli litt slitsomt i lengden. Det hjelper heller ikke på stemningen når kjelleren etterpå er nedsølt og du står trøtt igjen med ryddejobben.

I trivelige lag, gjerne en fredagskveld, kan en person om stemningen er god nok finne på å si veldig mye rart. En venninne av meg sa en gang at: «Det å finne vorspiel er litt som å finne seg selv». Utsagnet kom langt etter midnatt da jenta plutselig ble veldig filosofisk over livet, noe mange blir så sent på kvelden. Det er et rart utsagn, men likevel med noe sannhet. Vi springer rundt og gleder oss til hver fredagskveld i håp om at akkurat denne skal bli den beste noen gang, og kanskje også i håp om at her skal vi finne oss selv. Her skal vi finne kjærligheten alle leter etter, her skal vi finne ut hva vi skal gjøre neste år når skolen er slutt; her skal en finne hva livet er.

Dessverre ender det likevel som oftest opp med at du sitter der etter endt kveld tom for både følelser og penger og lurer på hvorfor denne festen ikke ble som de skyhøye forventningene du på forhånd hadde. Likevel er du en opplevelse rikere.

Heldigvis kommer det alltid en ny fredag. En ny mulighet til å finne kjærligheten eller framtiden. En ny mulighet til denne gangen faktisk danse hele natten. Det kommer alltid en ny fest. Det kommer alltid en ny grunn til å feire.

Kommentarer til denne saken