Nå blir det enklere å søke erstatning for naturskader

Illustrasjonsfoto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Illustrasjonsfoto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

NATURSKADE: På dagen 25 år etter Nyttårsorkanen i 1992 innføres den nye naturskadeerstatningsloven. Den nye loven sier at den som søker om erstatning for skader som har blitt påført av blant annet storm, skred eller flom, selv skal dokumentere skadeomfanget og kostnadene.

Det blir en heldigital søknadsprosess med digitale veiledere. Den viktigste beskjeden fra Landbruksdirektoratet dersom en naturskade skjer, er å dokumentere skaden ved å ta bilder.

Slik det er i dag blir skaden først taksert gjennom et såkalt lensmannsskjønn. Hensikten med den nye loven er at det skal bli enklere å søke om erstatning.

Skader etter «Urd» som kvalifiserer for erstatning, vil bli behandlet med det nye systemet.

Fakta om naturskader

  • Naturskade i lovens forstand er skade som direkte skyldes naturulykke ved skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd.
  • Den norske naturskadeordningen er unik i Europa og ble innført allerede i 1961.
  • I 2015 ble totalt 1250 saker behandlet og 111 millioner kroner utbetalt til skadelidte, hvorav 70 millioner ble utbetalt til de fire Vestlandsfylkene.
  • Siden naturskadeordningen ble innført i 1961 er det totalt blitt utbetalt vel 3 milliarder kroner i erstatning til nordmenn over hele landet
  • Stortinget vedtok 16.6.2014 ny lov om erstatning for naturskade. Loven, som trer i kraft 1.1.2017, innfører en forvaltningsmodell som blant annet innebærer at lensmannsskjønnet i erstatningssaker avskaffes. Søknadsprosessen blir nå helt digitalisert og endringene er ventet vil føre til en mer effektiv saksbehandling og raskere utbetaling til skadelidte.

Store naturskader gjennom tidene

1789 – Glomma

«Storofsen» medførte flom i alle omkringliggende vassdrag i Sørøst-Norge, og dertil jordskred som følge av langvarig ekstremregn. Naturkatastrofen krevde 72 menneskeliv og mer enn 1500 gårder fikk skader.

1893 – Verdal

«Verdalsraset» er den største skredulykken i moderne tid i Norge. 116 mennesker mistet livet da 3 kvadratkilometer av Verdal kommune forsvant med 105 gårder. Etter ulykken ble det bevilget offentlig støtte til skadelidte, til Verdal kommune og direkte til gjenoppbygging av veier o.l. I tillegg ble det satt i gang innsamlingsaksjoner i befolkningen over hele landet, og det kom inn mer penger gjennom innsamlingen enn det som ble brukt til gjenoppbygging etter skredet. Restbeløpet dannet grunnlaget for et offentlig naturskadefond.

1905/1936 – Loen

I 1905 sprang det løs en berghammer på 50 000 m3. Steinen falt 450 m og mobiliserte ytterligere 300.000 m3 ur og morene, som braste ned i det dype Lovatnet. Vannmassene ble kastet opp i en over 40 meter høy flodbølge som veltet innover de små bygdene Nesdal og Bødal. 61 av de 122 menneskene som bodde i de to bygdene omkom under denne katastrofen. I 1936 ble en enda større flodbølge skyllet mot de samme bygdene. Denne gang gikk det verst ut over Bødal, som ble helt utslettet. 73 personer omkom.

1978 – Rissa

«Rissaraset», der én person omkom og 20 hus og gårder ble tatt av raset, er det største leirskredet i Norge i nyere tid. Ødeleggelsene på hus og gårder som ble rammet var nærmest total, og gjenoppbyggingen ble både omfattende og krevende.

1992 – Helgeland

Nyttårsorkanen som traff Norge i området fra Nord-Vestlandet til Helgeland 1. januar 1992, er den sterkest målte stormen som har rammet Fastlands-Norge. Ett menneskeliv gikk tapt og nærmere 60.000 bygninger ble skadet. Uværet skadet om lag tre millioner kubikkmeter med tømmer.

1995 – Glomma

«Vesleofsen» kulminerte i Glomma, i Mjøsa og i Øyeren. Én person mistet livet og over 7000 mennesker ble evakuert fra hjemmene sine. Kostnadene for skadene etter flommen beløp seg til mer enn 1,8 milliarder kroner.

Kilde: Regjeringen.no, Store Norske Leksikon og Skogmeldingen (Meld. St. 6 2016–2017)

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken