Gå til sidens hovedinnhold

Verdens vanndag - tid for handling!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vann er en av våre aller viktigste ressurser. En ressurs som blir satt under stadig økende press grunnet økonomisk utvikling og økende befolkning. Klimaendringer utfordrer også verdens vannressurser, noe som passer dårlig når behovet for vann øker i takt med utviklingen innenfor industri, energiproduksjon og jordbruk.

22.mars er verdens vanndag. I år settes fokuset på "viktigheten av vann" - hvilken verdi vann har for oss som enkeltmennesker og som befolkning. Når jeg tenker meg om betyr vann ganske mye for meg. Jeg kan takke vannet for at jeg kan dusje daglig. Jeg kan takke vannet for at jeg er i live, for at kroppen min fungerer som den skal. Jeg kan takke vannet for at jeg kan bade med venner om sommeren. Ikke minst kan jeg takke vannet for det enorme og varierte dyrelivet det byr på, fra små rumpetroll til mitt favorittdyr - blåhvalen.

Mens jeg har luksusen av å kunne bade, dusje, gå på toalettet og la meg fascinere av dyrelivet er det rundt 20% av menneskene i verden som ikke har tilgang til rene og trygge vannkilder. Faktisk er det over 50% av befolkningen på kloden som mangler gode sanitærforhold. Det betyr at over 2 milliarder mennesker påvirkes av vannmangel i dag, og FN forventer at dette tallet vil stige de neste årene. En rapport fra Sustainable Development Goals (2020) forteller oss også at omlag 700 millioner mennesker må flytte fra hjemmene sine innen 2030 grunnet vannmangel.

Dette er et internasjonalt problem som naturlig nok rammer de fattigste hardest - de menneskene som ikke har gode vannsystemer. Særlig utsatt er jenter og kvinner. I de fattigste landene er det hovedsakelig jenter og kvinner som står for arbeidet med å hente vann til familien. I tillegg viser tall fra FN at 1 av 3 barneskoler i verden har dårlige sanitærforhold, noe som er ekstra utfordrende for jenter. Alt dette påvirker unge jenters utdanningsmuligheter.

For å løse disse utfordringene kreves det en internasjonal og solidarisk utenrikspolitikk. Men i stedet ser vi det motsatte: På 1980-tallet begynte bla. Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) kampanjer for privatisering av vann. I dag finnes det flere store multinasjonale private vannkonserner som styrer vannforsyningen over store deler av verden. Dette gjør at fattige er prisgitt markedet når det gjelder vannforsyning. URIX på NRK viste i januar 2020 en skremmende dokumentar, "Vann på børs", som tar opp nettopp dette problemet. Vann blir et produkt for økonomisk vekst, slik som alt annet i kapitalismens verden.

Den ekstremt varme sommeren i 2019 viste hvor sårbare vi er for vannproblemer også i Europa. Det var et skremmeskudd for hva som kommer med klimaendringene. Derfor kan vi ikke ta for gitt at hverken fattige eller rike vil ha nok vann i fremtiden. Vi står ovenfor en klimakamp som også er både kvinnekamp og klassekamp.

Vann i Norge er ikke gratis. I følge Norsk Vann betaler vi 0.2 øre per liter, noe som er luksus om vi sammenligner prisen med en del andre land. I mange land er vann blitt det nye «gullet». Kapitalismens evige jag etter profitt gjør naturlig nok at de rikeste har tilgang til mer enn nok av dette gullet, mens de fattige er de som virkelig kjenner på vannmangelen.

Både i Norge og internasjonalt blir det jobbet for å oppfylle FNs bærekraftsmål 6 om å sikre tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle. Ambisjonen er at mange av delmålene skal nås innen 2030, og for å klare det er det fortsatt en lang vei å gå. Det viktigste vi kan gjøre for å sikre verdens vannressurser er å trappe skikkelig opp i kampen mot klimaendringene. De truer oss alle, ikke bare de fattige. Samtidig må man sikre at vann, som er en livsviktig ressurs, skal være gratis for alle og at tilgang ikke blir styrt av markedet. Den beste måten å starte dette på, er å ta et oppgjør med kapitalismen som system. Det må være viktigere å verne om og fordele ressursene rettferdig enn å jage etter økonomisk vekst.

Vann er en grunnleggende menneskerettighet som vi ikke har råd til å sløse med.

Kommentarer til denne saken