Gå til sidens hovedinnhold

Vi er nødt til å ta tak i problemene

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høyres Egil Sundve kritiserer i et leserinnlegg i Haugesunds Avis 22. november i år den politiske flertallskoalisjonen for å fortsatt ville satse på våre kommunale barnehager. Han tviler også på om tidligere investeringer har hatt noen økonomisk effekt. Han viser til at det for tiden er store overkapasitet i både private og kommunale barnehager og viser til at kostnadene til barnehagedrift fortsatt stiger.

Sundve framfører en argumentasjon som vi har hørt fra Høyre før, mellom linjene leser jeg «legg ned de kommunale barnehagene og la de private overta».

Ja, Sundve har rett i en ting, det er for tiden stor overkapasitet i barnehagene. De senere årene har vist en stagnasjon i befolkningsveksten og barnetallene er lave. Samlet sett er det 791 ledige plasser i barnehagene som har sin virksomhet i Haugesund. Tar vi høyde for at de minste barna trenger mer plass er kanskje det reelle tallet om lag 600 plasser slik Sundve resonnerer. Det er likevel mange. Ser vi på forholdet mellom kommunale og private, utnytter de private barnehagene 71 % av sin kapasitet mens kommunen utnytter 54 % av sin kapasitet. Samtidig er forholdet mellom private og kommunale barnehageplasser særdeles skjevfordelt ved at bare 15 % av barna går i en kommunal barnehage.

Det er også viktig å ha med seg at driftstilskuddet til de private barnehagene beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittskostnadene i de kommunale barnehagene. Med en så stor skjevfordeling får høyere driftskostnader i kommunale barnehager svært store økonomiske konsekvenser. En krone økte kostnader i kommunen gir 6–7 kroner i økte utbetalinger til de private barnehagene. Når dagens situasjon viser at Haugesund kommune har en svært dårlig utnyttelse av sine barnehager et det utvilsomt en økonomisk utfordring, en utfordring også mange små og mellomstore private barnehager har.

Som ansvarlige politikere er vi nødt til å ta tak i problemene og gjøre tiltak som sikrer en forsvarlig kommuneøkonomi på kort og lang sikt. Det virker som at Høyres løsning, som alltid, er å legge ned de kommunale barnehagene for å la private overta. Vår løsning er å satse på de kommunale barnehagene og gjennom det sørge for effektive og moderne kvalitetsbarnehager.

Sundve peker på at de kommunale satsene for overføring til private barnehager ligger under de nasjonale satsene. Sånn må det nesten være. I kommunenes inntektssystem blir Haugesund trukket på grunn av at vi er en konsentrert kommune med små avstander. Det betyr at i indeksen for barn i alderen 2–5 år mottar Haugesund en utgiftsutjevning på ca. 94 %. Systemet er faktisk sånn at dersom vi ikke hadde kommunale barnehager måtte vi benyttet de nasjonale satsene for tilskudd til private barnehager – noe vi ikke ville fått utgiftskompensasjon for. Derfor er det viktig at vi sørger for at våre kommunale barnehager drives effektivt.

Tallgrunnlaget som viser kostnader i de kommunale barnehagene viser også at det kan være ganske store hopp, både opp og ned fra år til annet på enkeltbarnehager. Dersom kommunen skulle velge å redusere antall kommunale barnehager ytterligere vil det dermed ligge an til økt uforutsigbarhet der satsene til private barnehager vil kunne variere svært mye fra år til annet. Derfor er det så viktig at vi opprettholder en strategi om å jevne ut den skjeve fordelingen mellom private og kommunale barnehager.

Sundve etterlyser innsparinger fra våre tidligere satsinger på kommunale barnehager, helt konkret Sagatun barnehage. Han peker på at gjennomsnittskostnadene har steget hvert år og kan ikke se noen effekt av at det ble bygget ny og større Sagatun barnehage. Sundve vet utmerket godt at når vi ser på regnskapstall over flere år så må han ta hensyn til den generelle kostnadsveksten, for kommunens gjennomsnittskostnad varierer veksten fra år til annet mellom 1 % og 5 %. Jeg regner med at Sundve har tilgang til det samme tallmaterialet som meg, hadde han brukt litt mer tid på det ville han sett at kostnadene pr. barn i Sagatun har gått ned hvert år siden byggingen. Dette bidrar selvsagt til å dra ned den generelle kostnadsøkningen som alle må regne med. Samtidig er det andre barnehager som bidrar til å dra gjennomsnittskostnadene opp.

Hadde vi lagt ned Sagatun barnehage (Høyres forslag) istedenfor å bygge ut, ville utbetalingen til private barnehager ha blitt 8 millioner høyere i 2022. Sagt på en annen måte så ville utbetalingene ha blitt 20 millioner kroner lavere dersom alle kommunale barnehager var like effektive som Sagatun.

I budsjettforslaget som Haugesund bystyre skal behandle 1. desember, foreslår flertallskoalisjonen at vi setter i gang byggingen av ny St. Olav barnehage. Denne barnehagen kan samle barn fra St. Olav og Hemmingstad barnehage. Det er ikke meningen at kommunen gjennom denne utbyggingen skal øke sin samlede kapasitet, men det er et stort økonomisk potensial for å redusere de samlede kostnadene per barn gjennom dette tiltaket. Den årlige innsparingen vil trekke ned satsene for tilskudd til de private barnehagene sammenlignet med om vi ikke hadde gjort noe. Hvis en legger til grunn at kostnadene kommer ned på gjennomsnittet for de kommunale barnehagene vil den årlige innsparingen i tilskudd til private barnehager bli på om lag 4 mill. kroner. Greier vi samme effektivitet som de mest effektive kommunale barnehagene, vil det gi en årlig innsparing på om lag 8 mill. kroner. På denne bakgrunn har koalisjonen lagt inn en innsparing i 2023 på 3 mill. og i 2024 på 5 mill. noe som i aller høyeste grad må ansees som et konservativt anslag.

Kommentarer til denne saken